mandag 23. november 2015

Lille Petter Edderkopp som animert musikkvideo


Bakgrunnen for dette arbeidet her er at jeg var på seminaret på Sommarøy og startet et etwinningsamarbeid med en pedagog ved en barnehage i Danmark. Vi har små oppgaver med jevne mellomrom som vi skal gjennomføre. Blant annet har det vært ebok, digital fargejakt og sang på lydfil. Baktanken er først og fremst at vi voksne skal måtte utforske og bruke ulike digitale verktøy sammen med barn som igjen gjør at vi blir kjent med mulighetene og enkelt kan ta i bruk dette senere også.

I forbindelse med Lille Petter Edderkopp filmen har vi først tatt opp denne barnesangen på en lydfil som vi sendte til barnehagen i Danmark. Neste skritt var da å velge et digitalt medie til å formidle innholdet i sangen. Vi valgte da å bruke Puppet Pals Directors Cut. Dette er en kjøpeapp, tror mange hadde hatt stor glede av denne. Det finnes en gratisversjon men i den kan man ikke legge inn egne bilder eller finne clipart på nett. I appen kan man velge flere figurer som man kan flytte ut og inn av selve opptakssonen og man kan også velge inntil 5 bagrunner man kan skifte mellom. .Til Lille Petter Edderkopp hentet jeg denne gang figurene på internett på forhånd. Vi sang så sangen samtidig som barna flyttet figurene.

Etterpå fikk barna velge de figurene de ønsket og bakgrunn. Da startet det morsomste. Det å spille ut en historie selv. Dette var jo helt nytt for barna så jeg måtte starte samtalen. Etter hvert kom de med flere og flere innspill og vi endte opp med blant annet å leke gjemsel. Det var utrolig morsomt og barna ville slett ikke avslutte. Barna syntes også det var veldig spennende å se det de selv hadde skapt etterpå.

Har lagt ved videoen med Lille Petter Edderkopp og to filmer av leken etterpå, film en og to.



Lille Petter Edderkopp from Norlandia Barnehagene on Vimeo.

Dette er definitivt noe vi skal gjøre mer av, Neskollen Sirius

onsdag 18. november 2015

Digital praksis i barnehagen, fra prosjekt til hverdag


Når vi tar i bruk teknologi i barne­ha­gen så han­dler det om ped­a­gogikk, og ped­a­gogiske kon­tek­ster. Dig­i­tale verk­tøy kan han­dler om sosial utjevn­ing, både de som ikke har og de som har. De som har til­gang hjemme kan dra nytte av å møte teknologi i barnehagen. De kan skape og erfare teknologi som verk­tøy, spille spill i sosiale set­tinger som for­drer sosialt sam­spill det er ikke dermed sagt at de gjør det hverken daglig eller ukentlig.

Barna er i barne­ha­gen over tid, lang tid. Vi rekker å gjøre mye gøy, og det dig­i­tale er en liten men vik­tig del av den store hel­heten da vi også ser at det kan ha ekstra­ordinær verdi for enkelte. Vi får hen­ven­delser fra forel­dre, forel­dre som har store utfor­dringer på hjem­me­bane. Forel­dre som har gitt fra seg kon­trollen over teknologi­bruken til treårin­gen, for ellers blir det så dårlig stemn­ing (mer om uhensiktsmessig bruk, av iPad). I barne­ha­gen berører vi alle sider av ett barns liv. Ulike ped­a­gogiske tilnær­minger, ernæring, utvikling, vennskap, fam­i­lieforhold, leg­geruti­ner, kriser og vaner. Vi kan første­hjelp, vi kan lek, vi kan ute­liv, vi kan spe­sialped­a­gogikk og kosthold.

Skal vi virke­lig ikke ha noe kunnskap, innsikt og kom­petanse om dig­i­tale verk­tøy? Skal vi virke­lig lukke øynene og late som det ikke eksis­terer? Barnehageansatte må stå i lærende prosesser hele tiden, vi må utvikle oss med barna og samfunnet.

Barna vok­ser opp her og nå, vi ser lek som er direkte påvir­ket av inntrykk fra media. Hva da med den ene av de seks femårin­gene, den ene som ikke har de samme refer­ansene. Hadde det vært Hakke­bakkesko­gen hadde vi lest fortellin­gen, så alle kjente til den. Selvsagt skaper vi egne felles refer­anser i barne­ha­gen, vår egen sfære men vi påvirkes av sam­fun­net rundt oss, det er den ver­den vi lever i.

Da bok­trykkerkun­sten kom, var det samme argu­menter som brukes om teknologi i dag. Mens mange av de som er fork­jem­pere for at teknologi ikke skal være tilst­ede, omfavner boken. Vi omfavner boken vi også, men vi har også mulighet til å se den på stort ler­ret i flotte farger så alle får se sam­tidig. De mest urolige barna får se umid­del­bart, mens av og til når det spilles så kan de mest urolige barna orke å vente på tur for det er jo så gøy det som ventes på. Barna får erfaringer. Erfaringer både om seg selv, som kan gi over­føringsverdi og det skapers erfaringer i gruppa. Erfaringer rundt dette bar­net som aldri sit­ter i ro, alltid avbry­ter lesing og mener at del­ing er opp­skrytt. De andre barna ser dette baret i nytt lys, det har betyd­ning og verdi.

Vi finner larver i barnehagen, barna inspir­eres, vari­erte inntrykk bidrar til mang­foldige uttrykk

 



Oppsummering fra prosjekt om sommerfugllarverMyrertoppen barnehage


Respekt og refleksjon


Vi skal ikke overkjøre dagens barn med vår egen barn­dom p.g.a egne nos­tal­giske inntrykk og dermed mar­gin­alis­ere deres inntrykk. Vi skal hjelpe dem til å skape vari­erte uttrykk, bruke teknolo­gien hen­sik­tsmes­sig og utøve vari­asjon, åpen­het og nys­g­jer­righet. Ele­menter fra vår egen barn­dom kan være ele­menter i dette arbeide, men ikke dominere slik at bar­nas egen barn­dom og deler av deres egen kul­tur blir undertrykket.

Relasjoner er noe av det vik­tig­ste vi holder på med i barne­ha­gen, jeg tør påstå at i min prak­sis kjen­ner jeg og mine kol­leger de barna vi job­ber med. Det kan være mange barn, men vi organ­is­erer oss slik at det er de samme vok­sne som har over­sikt over en gitt gruppe barn over tid. Det må til for å kunne oppdage nyanser og endringer i bar­nets hverdag og utvikling. Enten det han­dler om trivsel, vennskap, lek, læring eller hjem­me­forhold. Det er i dette han­dlingsrom­met jeg har erfart at også dig­i­tale verk­tøy kan ha verdi, i til­legg til mange andre ele­menter som har plass i barne­ha­gen i løpet av den tiden barna går der.

Hvert år forholder jeg meg til noen nye barn, og mange av de jeg kjen­ner fra før. Gruppe­dy­namikken endres, noen mestrer nye ting og det dukker opp nye utfor­dringer. Vi vok­sne må stadig jus­tere tilnær­min­gen vår til disse barna, sam­tidig holder vi fast på ele­menter vi mener er viktig.

Over flere år nå har jeg brukt dig­i­tale verk­tøy som et ledd i min prak­sis med barne­hage­barn. Det er ett ele­ment av mange. Ofte med fokus på bar­nas egne fortellinger og våre felles fortellinger i refleksjonsarbeidet.

Det vil si at jeg har en del konkrete prak­sis­er­faringer med barn. Jeg har relasjon til hele grup­per av barn, år etter år med et mang­fold av indi­vider med ulike prefer­anser, evner og utfor­dringer. I min pro­fesjon­sutøvelse som barne­hageansatt er eval­uer­ing og reflek­sjon to vik­tige fak­torer, dette jobbes med daglig, ukentlig og månedlig blant alle barne­hageansatte. Vi job­ber tett på barn, forel­dre og kolleger. 




Hvilke trær er bladene fra? 

Opplevelser, lek og samspill


Vi opplever fine ting på tur, lager kon­gledyr, leker og har det gøy. Tar bilder av kon­gledyra og lager fortellinger av dem når vi er tilbake i barne­ha­gen vi snakker om turen. Vi fotograferer ett tre gjen­nom hele året og sam­men­ligner bildene fra de fire årsti­dene. Vi tar bilder av blader mens vi er på tur, vi bruker bildene vi har tatt. Vi ser på endringer i naturen, høstløv er vakkert. Mange farger, vi tar på bladene, kjen­ner på struk­turene, ser på møn­stre. Bladene er så flotte, vi må ta mange med tilbake i barne­ha­gen. Sammen ser vi på dem, sorterer, snakker sam­men om turen og de ulike bladene, hvilke trær er de fra? Vi bruker bøker og vi bruker inter­nett, vi finner ut mer om bladene våre. Barna elsker å sorterer etter farge og form.

Bildene bruker vi til å skape med og til å reflek­tere rundt. Reflek­sjon er vik­tig i barne­ha­gen, for barn og vok­sne. Det ender ofte litt filosofisk. Vi maler på dem, vi lager trykk av bladene og de teg­ner trær og blader i alle farger og for­mer. Ett barn har lyst til å lage bok av bladene hun har fotografert og redi­gert, hun bruker net­tbrett og appen Book Cre­ator. Bar­net hen­ter inn bildene sine, ser stolt på resul­tatet. Blir så opp­merk­som på noen duplofig­urer som lig­ger rett ved. Hun starter og lage en liten fortelling. Tar noen bilder, lager forteller­stemme og tar opp det hun sier. Noen barn kom­mer inn i rom­met, de ser på. Hun viser dem fortellin­gen sin. Så leg­ger hun vekk net­tbret­tet og leken er i gang. De leker fortellin­gen hennes.


Fra kon­sument til produsent


Noen av barna dri­ver med fotografi og redi­ger­ing av bilder, de redi­gerte bildene skaper inter­esse. De har endret farger, de har lagt på effek­ter, bladene ser ut som teg­ne­serier. Barna finner frem plas­t­dyr, de tar så bilder av dem. Lager fortellinger, nå er barna ”teg­ne­serieskapere”. De blir så flotte, barna er så stolte. De vok­sne skaf­fer fotopa­pir og kon­vo­lut­ter, vi printer ut. Resul­tatet er fan­tastisk. De blir en del av årets sal­gsut­still­ing på FN café hvor vi sam­ler inn penger til Plan International.

Høst­bladene er også en del av utstill­in­gen, malerier og trykk. Det er en fan­tastisk dag for barn, ansatte og vok­sne. Barna sel­ger inngangs­bil­let­ter, de har vi laget på data­maskin. De håndterer penger og deler ut bil­let­ter. I for­bere­delsene til utstill­in­gen lekte og leste vi, vi var på tur, vi sam­let inn natur­ma­te­ri­ale, vi fotograferte ele­menter og opplevelser, vi snakket sam­men og reflek­tere, vi fant nye ting vi kunne lage, vi planla utstill­ing, vi gjen­nom­førte og pre­sen­terte innhold for forel­dre. Barna og vi voksne.

Barne­ha­gen skal doku­mentere innhold, vi skal invitere forel­drene inn i hva vi gjør og vi skal ta bar­nas inter­esser på alvor. Vi skal også speile sam­fun­net vi lever i, den ver­den barna vokser opp er her og nå, teknologi er her og nå og vi kan bruke det ped­a­gogisk. Vi kan være kreative.


Ped­a­gogiske prosesser


Enkelte barn mener at del­ing er opp­skrytt, enkelte vok­sne også, men nå han­dler det om barn. Plut­selig ser jeg at ett barn deler. Ett barn som har noen utfor­dringer, og sosiale relasjoner er en av dem. Ofte henger en del utfor­dringer sam­men. Hun spiller nå på net­tbrett, vi har vært ute, vi har kledd av oss og hun får sitte og spille. Ingen vok­sne har sagt noe, krevd noe eller styrt situ­asjo­nen. Bar­net oppdaget ett yngre barn ved siden av, og at det yngre bar­net er inter­essert i det hun hold på med. Hun deler, helt av seg selv. ”Vil du prøve”. Utfor­drin­gen nå er å ikke si noe, ikke røre situ­asjo­nen, bare obser­vere. Ikke ”bruke” situ­asjo­nen til å rose bar­net her og nå, men la den spille seg ut. Hun deler fordi hun mestrer, hun har kon­troll, hun har over­sikt. Hun er i en mestringskon­tekst. Det er hun ikke ofte med andre barn. Hun veileder og opp­muntrer under­veis. Det var magisk. Slike magiske øyeblikk opplever vi fra tid til annen i barne­ha­gen, men det var en stund mel­lom hver gang med dette bar­net. Magi som dette kan komme både på tur, i garder­oben, i skiløypa og på kjøkkenet. Det vari­erer fra barn til barn, alle skal være mestere. Alle skal bli sett og alle skal skinne.


Ped­a­gogisk bruk av teknologi


For dette bar­net var det et spill på net­tbrett, for et annet barn er det origami eller teg­n­ing. For det første bar­net er det en rel­e­vant erfar­ing, en erfar­ing vi deler med forel­drene og som vi hen­ter frem og snakker om når andre ting er vanske­lig. Det er ikke dermed sagt at teknologi er “red­nin­gen” for jenta, ei at det alltid er net­tbrett vi tyr til i utfor­dringer. Det er ett av mange verk­tøy, som kan benyttes i mange situ­asjoner og vi som job­ber i barne­ha­gen kjen­ner barna vi job­ber med og har nytte av å kjenne til så mange muligheter som mulig.

Dermed er vi bedre rustet til å møte barna i sine ulike behov, i ulike kon­tek­ster og med ulike verk­tøy og tilnær­minger. De vok­sne i barne­ha­gen skal være tilst­ede, vi skal vite hva som foregår og reflek­tere rundt hvorfor.

Det er ikke slik at det nød­vendigvis er hen­sik­tsmes­sig­bruk fordi ett barn ser fornøyd ut når det spiller, vi må sørge for at ingen barn havner foran skjerm som resul­tat av at det ikke finner lek.

Ensomme barn slut­ter ikke å være ensomme fordi de tilsynela­tende er delt­agere foran en data­maskin, eller i sand­kassa. Vi må være der, vi må kjenne til sam­spille vi må kjenne barna.

Mvh prosjektleder Cathrine Fragell Darre

(Innlegget er ett utdrag fra teksten "Definisjonsmakt- pressen, teknologi og pedagogikk". Teksten i sin opprinnelige form: Pedagogiskpraksis.no)