torsdag 17. desember 2015

I Myrertoppen barnehage og lager film med National digital læringsarena


To og en halv times besøk/intervju ble til fem minutter film. Da sier det seg selv at noe måtte redigeres bort, jeg håper det som er tatt med oppleves som relevant og lærerikt for elevene i videregående skole. Dette er en film produsert til National Digital Læringsarena om IKT i barnehagen. Vi er på besøk i Myrertoppen barnehage.

Prosjektarbeidet i Norlandia barnehagene avsluttes i disse dager, arbeidet lokalt i hver enkelt barnehage fortsetter selvsagt.

Film produsert av NDLA

mandag 23. november 2015

Lille Petter Edderkopp som animert musikkvideo


Bakgrunnen for dette arbeidet her er at jeg var på seminaret på Sommarøy og startet et etwinningsamarbeid med en pedagog ved en barnehage i Danmark. Vi har små oppgaver med jevne mellomrom som vi skal gjennomføre. Blant annet har det vært ebok, digital fargejakt og sang på lydfil. Baktanken er først og fremst at vi voksne skal måtte utforske og bruke ulike digitale verktøy sammen med barn som igjen gjør at vi blir kjent med mulighetene og enkelt kan ta i bruk dette senere også.

I forbindelse med Lille Petter Edderkopp filmen har vi først tatt opp denne barnesangen på en lydfil som vi sendte til barnehagen i Danmark. Neste skritt var da å velge et digitalt medie til å formidle innholdet i sangen. Vi valgte da å bruke Puppet Pals Directors Cut. Dette er en kjøpeapp, tror mange hadde hatt stor glede av denne. Det finnes en gratisversjon men i den kan man ikke legge inn egne bilder eller finne clipart på nett. I appen kan man velge flere figurer som man kan flytte ut og inn av selve opptakssonen og man kan også velge inntil 5 bagrunner man kan skifte mellom. .Til Lille Petter Edderkopp hentet jeg denne gang figurene på internett på forhånd. Vi sang så sangen samtidig som barna flyttet figurene.

Etterpå fikk barna velge de figurene de ønsket og bakgrunn. Da startet det morsomste. Det å spille ut en historie selv. Dette var jo helt nytt for barna så jeg måtte starte samtalen. Etter hvert kom de med flere og flere innspill og vi endte opp med blant annet å leke gjemsel. Det var utrolig morsomt og barna ville slett ikke avslutte. Barna syntes også det var veldig spennende å se det de selv hadde skapt etterpå.

Har lagt ved videoen med Lille Petter Edderkopp og to filmer av leken etterpå, film en og to.



Lille Petter Edderkopp from Norlandia Barnehagene on Vimeo.

Dette er definitivt noe vi skal gjøre mer av, Neskollen Sirius

onsdag 18. november 2015

Digital praksis i barnehagen, fra prosjekt til hverdag


Når vi tar i bruk teknologi i barne­ha­gen så han­dler det om ped­a­gogikk, og ped­a­gogiske kon­tek­ster. Dig­i­tale verk­tøy kan han­dler om sosial utjevn­ing, både de som ikke har og de som har. De som har til­gang hjemme kan dra nytte av å møte teknologi i barnehagen. De kan skape og erfare teknologi som verk­tøy, spille spill i sosiale set­tinger som for­drer sosialt sam­spill det er ikke dermed sagt at de gjør det hverken daglig eller ukentlig.

Barna er i barne­ha­gen over tid, lang tid. Vi rekker å gjøre mye gøy, og det dig­i­tale er en liten men vik­tig del av den store hel­heten da vi også ser at det kan ha ekstra­ordinær verdi for enkelte. Vi får hen­ven­delser fra forel­dre, forel­dre som har store utfor­dringer på hjem­me­bane. Forel­dre som har gitt fra seg kon­trollen over teknologi­bruken til treårin­gen, for ellers blir det så dårlig stemn­ing (mer om uhensiktsmessig bruk, av iPad). I barne­ha­gen berører vi alle sider av ett barns liv. Ulike ped­a­gogiske tilnær­minger, ernæring, utvikling, vennskap, fam­i­lieforhold, leg­geruti­ner, kriser og vaner. Vi kan første­hjelp, vi kan lek, vi kan ute­liv, vi kan spe­sialped­a­gogikk og kosthold.

Skal vi virke­lig ikke ha noe kunnskap, innsikt og kom­petanse om dig­i­tale verk­tøy? Skal vi virke­lig lukke øynene og late som det ikke eksis­terer? Barnehageansatte må stå i lærende prosesser hele tiden, vi må utvikle oss med barna og samfunnet.

Barna vok­ser opp her og nå, vi ser lek som er direkte påvir­ket av inntrykk fra media. Hva da med den ene av de seks femårin­gene, den ene som ikke har de samme refer­ansene. Hadde det vært Hakke­bakkesko­gen hadde vi lest fortellin­gen, så alle kjente til den. Selvsagt skaper vi egne felles refer­anser i barne­ha­gen, vår egen sfære men vi påvirkes av sam­fun­net rundt oss, det er den ver­den vi lever i.

Da bok­trykkerkun­sten kom, var det samme argu­menter som brukes om teknologi i dag. Mens mange av de som er fork­jem­pere for at teknologi ikke skal være tilst­ede, omfavner boken. Vi omfavner boken vi også, men vi har også mulighet til å se den på stort ler­ret i flotte farger så alle får se sam­tidig. De mest urolige barna får se umid­del­bart, mens av og til når det spilles så kan de mest urolige barna orke å vente på tur for det er jo så gøy det som ventes på. Barna får erfaringer. Erfaringer både om seg selv, som kan gi over­føringsverdi og det skapers erfaringer i gruppa. Erfaringer rundt dette bar­net som aldri sit­ter i ro, alltid avbry­ter lesing og mener at del­ing er opp­skrytt. De andre barna ser dette baret i nytt lys, det har betyd­ning og verdi.

Vi finner larver i barnehagen, barna inspir­eres, vari­erte inntrykk bidrar til mang­foldige uttrykk

 



Oppsummering fra prosjekt om sommerfugllarverMyrertoppen barnehage


Respekt og refleksjon


Vi skal ikke overkjøre dagens barn med vår egen barn­dom p.g.a egne nos­tal­giske inntrykk og dermed mar­gin­alis­ere deres inntrykk. Vi skal hjelpe dem til å skape vari­erte uttrykk, bruke teknolo­gien hen­sik­tsmes­sig og utøve vari­asjon, åpen­het og nys­g­jer­righet. Ele­menter fra vår egen barn­dom kan være ele­menter i dette arbeide, men ikke dominere slik at bar­nas egen barn­dom og deler av deres egen kul­tur blir undertrykket.

Relasjoner er noe av det vik­tig­ste vi holder på med i barne­ha­gen, jeg tør påstå at i min prak­sis kjen­ner jeg og mine kol­leger de barna vi job­ber med. Det kan være mange barn, men vi organ­is­erer oss slik at det er de samme vok­sne som har over­sikt over en gitt gruppe barn over tid. Det må til for å kunne oppdage nyanser og endringer i bar­nets hverdag og utvikling. Enten det han­dler om trivsel, vennskap, lek, læring eller hjem­me­forhold. Det er i dette han­dlingsrom­met jeg har erfart at også dig­i­tale verk­tøy kan ha verdi, i til­legg til mange andre ele­menter som har plass i barne­ha­gen i løpet av den tiden barna går der.

Hvert år forholder jeg meg til noen nye barn, og mange av de jeg kjen­ner fra før. Gruppe­dy­namikken endres, noen mestrer nye ting og det dukker opp nye utfor­dringer. Vi vok­sne må stadig jus­tere tilnær­min­gen vår til disse barna, sam­tidig holder vi fast på ele­menter vi mener er viktig.

Over flere år nå har jeg brukt dig­i­tale verk­tøy som et ledd i min prak­sis med barne­hage­barn. Det er ett ele­ment av mange. Ofte med fokus på bar­nas egne fortellinger og våre felles fortellinger i refleksjonsarbeidet.

Det vil si at jeg har en del konkrete prak­sis­er­faringer med barn. Jeg har relasjon til hele grup­per av barn, år etter år med et mang­fold av indi­vider med ulike prefer­anser, evner og utfor­dringer. I min pro­fesjon­sutøvelse som barne­hageansatt er eval­uer­ing og reflek­sjon to vik­tige fak­torer, dette jobbes med daglig, ukentlig og månedlig blant alle barne­hageansatte. Vi job­ber tett på barn, forel­dre og kolleger. 




Hvilke trær er bladene fra? 

Opplevelser, lek og samspill


Vi opplever fine ting på tur, lager kon­gledyr, leker og har det gøy. Tar bilder av kon­gledyra og lager fortellinger av dem når vi er tilbake i barne­ha­gen vi snakker om turen. Vi fotograferer ett tre gjen­nom hele året og sam­men­ligner bildene fra de fire årsti­dene. Vi tar bilder av blader mens vi er på tur, vi bruker bildene vi har tatt. Vi ser på endringer i naturen, høstløv er vakkert. Mange farger, vi tar på bladene, kjen­ner på struk­turene, ser på møn­stre. Bladene er så flotte, vi må ta mange med tilbake i barne­ha­gen. Sammen ser vi på dem, sorterer, snakker sam­men om turen og de ulike bladene, hvilke trær er de fra? Vi bruker bøker og vi bruker inter­nett, vi finner ut mer om bladene våre. Barna elsker å sorterer etter farge og form.

Bildene bruker vi til å skape med og til å reflek­tere rundt. Reflek­sjon er vik­tig i barne­ha­gen, for barn og vok­sne. Det ender ofte litt filosofisk. Vi maler på dem, vi lager trykk av bladene og de teg­ner trær og blader i alle farger og for­mer. Ett barn har lyst til å lage bok av bladene hun har fotografert og redi­gert, hun bruker net­tbrett og appen Book Cre­ator. Bar­net hen­ter inn bildene sine, ser stolt på resul­tatet. Blir så opp­merk­som på noen duplofig­urer som lig­ger rett ved. Hun starter og lage en liten fortelling. Tar noen bilder, lager forteller­stemme og tar opp det hun sier. Noen barn kom­mer inn i rom­met, de ser på. Hun viser dem fortellin­gen sin. Så leg­ger hun vekk net­tbret­tet og leken er i gang. De leker fortellin­gen hennes.


Fra kon­sument til produsent


Noen av barna dri­ver med fotografi og redi­ger­ing av bilder, de redi­gerte bildene skaper inter­esse. De har endret farger, de har lagt på effek­ter, bladene ser ut som teg­ne­serier. Barna finner frem plas­t­dyr, de tar så bilder av dem. Lager fortellinger, nå er barna ”teg­ne­serieskapere”. De blir så flotte, barna er så stolte. De vok­sne skaf­fer fotopa­pir og kon­vo­lut­ter, vi printer ut. Resul­tatet er fan­tastisk. De blir en del av årets sal­gsut­still­ing på FN café hvor vi sam­ler inn penger til Plan International.

Høst­bladene er også en del av utstill­in­gen, malerier og trykk. Det er en fan­tastisk dag for barn, ansatte og vok­sne. Barna sel­ger inngangs­bil­let­ter, de har vi laget på data­maskin. De håndterer penger og deler ut bil­let­ter. I for­bere­delsene til utstill­in­gen lekte og leste vi, vi var på tur, vi sam­let inn natur­ma­te­ri­ale, vi fotograferte ele­menter og opplevelser, vi snakket sam­men og reflek­tere, vi fant nye ting vi kunne lage, vi planla utstill­ing, vi gjen­nom­førte og pre­sen­terte innhold for forel­dre. Barna og vi voksne.

Barne­ha­gen skal doku­mentere innhold, vi skal invitere forel­drene inn i hva vi gjør og vi skal ta bar­nas inter­esser på alvor. Vi skal også speile sam­fun­net vi lever i, den ver­den barna vokser opp er her og nå, teknologi er her og nå og vi kan bruke det ped­a­gogisk. Vi kan være kreative.


Ped­a­gogiske prosesser


Enkelte barn mener at del­ing er opp­skrytt, enkelte vok­sne også, men nå han­dler det om barn. Plut­selig ser jeg at ett barn deler. Ett barn som har noen utfor­dringer, og sosiale relasjoner er en av dem. Ofte henger en del utfor­dringer sam­men. Hun spiller nå på net­tbrett, vi har vært ute, vi har kledd av oss og hun får sitte og spille. Ingen vok­sne har sagt noe, krevd noe eller styrt situ­asjo­nen. Bar­net oppdaget ett yngre barn ved siden av, og at det yngre bar­net er inter­essert i det hun hold på med. Hun deler, helt av seg selv. ”Vil du prøve”. Utfor­drin­gen nå er å ikke si noe, ikke røre situ­asjo­nen, bare obser­vere. Ikke ”bruke” situ­asjo­nen til å rose bar­net her og nå, men la den spille seg ut. Hun deler fordi hun mestrer, hun har kon­troll, hun har over­sikt. Hun er i en mestringskon­tekst. Det er hun ikke ofte med andre barn. Hun veileder og opp­muntrer under­veis. Det var magisk. Slike magiske øyeblikk opplever vi fra tid til annen i barne­ha­gen, men det var en stund mel­lom hver gang med dette bar­net. Magi som dette kan komme både på tur, i garder­oben, i skiløypa og på kjøkkenet. Det vari­erer fra barn til barn, alle skal være mestere. Alle skal bli sett og alle skal skinne.


Ped­a­gogisk bruk av teknologi


For dette bar­net var det et spill på net­tbrett, for et annet barn er det origami eller teg­n­ing. For det første bar­net er det en rel­e­vant erfar­ing, en erfar­ing vi deler med forel­drene og som vi hen­ter frem og snakker om når andre ting er vanske­lig. Det er ikke dermed sagt at teknologi er “red­nin­gen” for jenta, ei at det alltid er net­tbrett vi tyr til i utfor­dringer. Det er ett av mange verk­tøy, som kan benyttes i mange situ­asjoner og vi som job­ber i barne­ha­gen kjen­ner barna vi job­ber med og har nytte av å kjenne til så mange muligheter som mulig.

Dermed er vi bedre rustet til å møte barna i sine ulike behov, i ulike kon­tek­ster og med ulike verk­tøy og tilnær­minger. De vok­sne i barne­ha­gen skal være tilst­ede, vi skal vite hva som foregår og reflek­tere rundt hvorfor.

Det er ikke slik at det nød­vendigvis er hen­sik­tsmes­sig­bruk fordi ett barn ser fornøyd ut når det spiller, vi må sørge for at ingen barn havner foran skjerm som resul­tat av at det ikke finner lek.

Ensomme barn slut­ter ikke å være ensomme fordi de tilsynela­tende er delt­agere foran en data­maskin, eller i sand­kassa. Vi må være der, vi må kjenne til sam­spille vi må kjenne barna.

Mvh prosjektleder Cathrine Fragell Darre

(Innlegget er ett utdrag fra teksten "Definisjonsmakt- pressen, teknologi og pedagogikk". Teksten i sin opprinnelige form: Pedagogiskpraksis.no)

fredag 23. oktober 2015

Filmen "Pappan min" med de yngste barna i Vardefjellet barnehage


På Veslefrikk har de laget en film til pappaene for å vise hvor stolte barna er av pappaene sine. Alle pappaene sendte bilde av seg selv, så ble de printet ut, laminert og hengt  på avdelingen med borrelås. Dette har ført til flotte samtaler og fin lek. Pappaene er ofte med i vognen når barna skal sove.

Som et ledd i det å være en helsefremmende barnehage, markerte Vardefjellet Verdensdagen for psykisk helse. Med temaet "Se hverandre - kast maska! "- rettet de sin oppmerksomhet mot pappaene og andre viktige mannspersoner i barnas liv. Alle i Vardefjellet ønsket at de skulle merke at de blir sett.


 .
Pappan min from Norlandia Barnehagene on Vimeo.

Vardefjellet laget filmen i iMovie, denne filmen kan brukes på foreldremøte og i forbindelse med andre begivenheter. Filmen som publiseres i dette innlegget er en ny versjon laget i appen ToonCamera. Les mer om etikk og bildebruk og Veiledningfilm med appene ToonCamera, iStopMotion og Imovie

onsdag 21. oktober 2015

Bruk av teknologi i hverdagen

Når vi tar i bruk digitale verktøy i barnehagen er det viktig å reflektere over hvordan og hvorfor vi ønsker å ta de i bruk. Kort sagt finnes det hensiktsmessig bruk og uhensiktsmessig bruk. Hensiktsmessig bruk handler om pedagogiske og kreative prosesser, det kan være uavhengig om f.eks. appene på iPaden er definert som pedagogiske.

Uhensiktsmessig bruk handler om å ta i bruk f.eks. iPad for å få slutt på støy, som trøst eller belønning fordi barnet har tilpasset seg de voksnes krav til adekvat adferd. Om iPad/nettbrett benyttes fordi det er uro, som trøst eller som belønning for ”ønsket” adferd forringer vi prosessene barna trenger å stå i når det kommer til selvregulering. Det er hverken ønskelig eller pedagogisk, det er rett og slett uhensiktsmessig bruk.

”iPad skal aldri være trøst så barnet selv og voksne slipper ubehagelige reaksjoner og følelser - det er ikke greit”
Det er mange elementer ved bruk av teknologi i barnehagen som må repeteres. Akkurat som arbeid med barns medvirkning, voksenrollen, definisjonsmakt etc. så må kunnskapen om pedagogisk bruk av IKT holdes ved like gjennom daglig arbeid.

Derfor er det viktig at de voksne har profesjonsfaglig digital kompetanse så de vet hva som er hensiktsmessig bruk og kan legge opp til det i sin praksis.



Intro til prosjektet from Norlandia Barnehagene on Vimeo.



Profesjonsfaglig digital kompetanse from Norlandia Barnehagene on Vimeo.

Utstyr til iPad



I prosjektet Digital praksis i Norlandia barnehagene har vi benyttet oss av Proper iPad cover og Gorillapod Hybrid som stativ. Vi har "cases" for iPad med en "gummiramme" til å sette på utsiden. Dermed kan iPaden både være nett og lett men også godt beskyttet i bruk med barna. Grunnen til av vi valgte Proper var fleksibiliteten og muligheten til å bruke utstyret med stativ.

http://www.studioproper.com/products/cases-for-ipad
http://www.studioproper.com/products/tripod-mount 

Dette gjør at iPaden lett kan kobles til stativ. Vi har valgt Gorillapod Hybrid fra Joby.
http://joby.com/gorillapod/gorillapod-hybrid. Alt er kjøpt via Eplehuset.

Grunnen til at vi  valgte å bruke GorillaPod hybrid er at dette stativet er meget fleksibelt, lite og barnehagevennelig. Det kan brukes i skauen, det kan festes rundt en grein. Det kan brukes som oppsett når barna lager animasjon. Det kan stå på gulvet eller festes i en gardinstang. Det er et hav av muligheter med dette ekstrautstyret.


mandag 19. oktober 2015

AppTips DragonBox Numbers - lek med tall og antall


Numbers er en nokså ny app fra utviklerene i We want to know, det norske firmaet som har utviklet den anerkjente appen DragonBox. Les mere om DragonBox hos Barnevakten.nohttp://barnevakten.no

Beskrivelse fra itunes
"Gi barnet ditt nøkkelen til matematikkens fantastiske verden. DragonBox Numbers er designet for å bygge opp tallforståelse og tallferdigheter hos barn mellom fem og åtte år. Spillet gjør det lekende lett for ditt barn å utvikle en intuitiv forståelse for hva tall er, hvordan de virker, og hva man kan gjøre med dem. DragonBox gjør tall levende ved å forandre dem til fargesprakende og vennlige Nooms. Noomsene kan stables, deles, kombineres, sorteres og sammenliknes på alle mulige måter. Barnet ditt vil kose seg med å eksperimentere med Noomsene for å bygge forskjellige tall. Appen består av tre forskjellige typer spill. Spillene gjør det mulig for barnet ditt å leke med Noomene på flere forskjellige måter, slik at de kan fordype seg i en verden laget av grunnleggende matematikk. Sandkassen er laget for fri lek og utforskning med Noomsene. Det er også et godt verktøy som foreldre og lærere kan bruke til å forklare matematiske begreper og konsepter." finn appen HER







Om matte i barnehagen

I barnehagen har vi en leken tilnærming til tall. Hos de yngre barna er særlig sortering og telling til ti en aktivitet mange liker. Vi leker oss med praktisk tilnærmin, baking, bingo både analog og digital og teller og sorterer. Mange av de eldre barna er særlig opptatt av poeng og tar med seg engasjement og inspirasjon fra ulik type spill inn i lek. De samler poeng, sorterer, legger sammen og trekker fra. En del knekker mattekoden og er opptatt av å legge sammen antall, noen har også oppdaget mulighetene med å trekke fra.


Barn og læring

Vi erfarer ofte at spennet er enormt. Hos de eldre barna kan det variere fra barn som ennå ikke er så opptatt av tall til fireåringer som legger sammen tresifrede tall. Barn som forstår at 54% nesten er halvparten, barn som kan lese tall opp 74 569 når de oppnår høye poengscore i digitale spill og barn som teller på fingrene når de forsøker å legge sammen to pluss to.

Barnehagen, en arena for omsorg, mangfold, lek og læring

For oss som jobber i barnehage handler det om en omsorgsfull tilnærming til hele barnet, det er mye læring i god omsorg og mye omsorg i gode læringsprosesser. Uansett skal vi alltid være varsomme med å ”bruke” barnas lek for å implementere våre forhåndsdefinerte læringsmål. Vi må være tilstedeværende i lek og ta del i deres interesser. Det handler også om å tilby aktiviteter til barna som har denne ekstra interessen og forståelsen, samtidig som vi skal bidra til nysgjerrighet og glede ved å lære hos de som ennå ikke er så opptatt av tall, eller de synes det er mer enn nok å telle til ti og gjenkjenne tallene under ti. I et læringsperspektiv er derfor det viktigste vi kan bidra med, støtte, nysgjerrighet og gleden ved å lære nye ting. Læring er en livslang prosess, i barnehagen er det viktig at vi tar på alvor å styrket barnets aktive og nysgjerrige rolle, ikke den passive mottageren av informasjon.
 

Barn er forskjellige

Barnehagens utgangspunkt skal være der barna er. Vi skal bidra til at de får utvikle den lange leken men samtidig ha i bakhode våre forpliktelser i forhold til rammeplanen. Det kan være rammefaktorer som gjør dette utfordrende, les personaltetthet.

Når det er sagt så er det også slik at det er rom for voksen initierte aktiviteter i barnehagen, enkelte barn er tidvis nokså avhengig av det. Det kan handle om mange ting. Vi voksne bruker ulike strategier og tilnærminger for å arbeide med å få alle inn i lek. Slik at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er en trygg og innholdsrik arena preget av vennskap og mangfold. Barnehagen er sosial arena, tidvis ”hypersosial” og det kan være utfordrende for enkelte. Derfor er det viktig at vi voksne har mange verktøy i vår verktøykasse, og tilby mange og varierte muligheter slik at alle har det fint.


Endret aldersgrense på Minecraft appen


Anbefalt aldersgrense for appen Minecraft var fire da vi startet å bruke den. Den er nå satt til ni på grunn av det Medietilsynet omtaler som ”mild tegneserievold. Minecraft har variert aldersgrense avhengig av plattformen den spilles fra. I Medietilsynet sin rapport fra 2014  om barn og digitale medier skrives det: ”Spillet er tilgjengelig på flere plattformer, og Xbox 360 utgaven har PEGI aldersanbefalingen 7 år. Dette er fordi den inneholder ikke-realistisk vold mot fantasikarakterer, bilder og lyd som trolig er skumle for barn og ikke-realistisk vold mot lite detaljerte menneskelige karakterer. ”

http://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/2015/rapport_barnogmedier_2014.p


Dette henger sammen med at man kan ta og miste liv, f.eks til creepers eller ta liv av creepers og andre figurer. Dette kan man kan skru av i innstillingene på iPad når man oppretter en ny verden, enten man vil i creative eller survival. Mere om Minecraft i innlegget "Minecraft, en kort forklaring" og Minecraft i barnehagen"

Appen World craft Dream Island tilbyr noe av det samme som Minecraft når det kommer til bygging, denne appen har anbefalt aldersgrensen på den er fire år.

tirsdag 13. oktober 2015

Språkarbeid i barnehagen


Hvordan jobber dere med språk i barnehagen? 
"Stadig flere barn lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er en utbredt holdning at språkutviklingen går av seg selv bare barna går i barnehagen. En annen holdning er at barn bare trenger å lære ukomplisert og enkelt språk. - Selv om barn ikke gis formell opplæring i andrespråket, er det ikke slik at arbeid med det nye språket er «lett som en lek» eller at barna lærer bare et enkelt «sandkassespråk», sier høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark, Gunhild Tomter Alstad"(http://www.hf.uio.no/iln/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2014/alstad.html)
Eksempler på språkarbeid i noen av våre barnehager: 

Om eventyr i barnehagen, på fargejakt, barnas egne bøker og om appen Book Creator.
Prosjektet "Her er jeg - hvem er du?" Romsaas barnehage og Myrertoppen barnehage

Innlegg om profesjonsfaglig digital kompetanse.


Nasjonale ressurser i språkarbeidet









  • Det finnes mange verktøy og en del ressurser vi kan bruke som støtte i språkarbeidet i barnehagen. Utdanningsdirektoratet har egne ressurssider hvor vi kan lese om dette emne. Innholdet kan lastes ned som PDF filer og printes ut, på den måten blir det nokså tilgjengelig å dele innhold rundt på avdelingene i barnehagen. http://www.udir.no/Barnehage/Stotteressurser/Sprak/sprakveileder/


    Appen tegnebrett: Ku oppå bussen, bak bussen, foran bussen etc.
    Mer om preposisjoner og  preposisjoner i praksis. 


    Apper til hjelp i språkarbeidet, f. eks med Språkkista og Sound Touch. Mer om innstillingsmuligheter i appen Sound Touch. 



     


    Barnas fortellinger

    Fortellinger er viktig i barnehagen, både barnas egne, tradisjonelle og de vi lager sammen. Gåter er veldig populært hos de eldste. Gåter kan være vanskelig når man skal lære nytt språk, men det kan også være noe vi leker oss med da det åpner opp for mange muligheter.

    Kjente gåter som svensken, dansken og nordmannen er populært. Det dukker tidvis opp nye gåter,  av og til helt ukjente gåter og innimellom åpenbart  selvkomponerte gåter. Gjerne uten poeng, men det er ikke alltid det viktige det viktige er at vi forteller og leker oss med historier.

    Barn: "Si skjelett!"
    Voksen: "Skjelett"
    Barn: "Rumpa de er på internett"

    "Det var to tannpirkere som var ute å gikk, så møtte de et pinnsvin. Så sier den ene til den andre. Der kommer bussen".

    Fra tegning til fortelling

    "Hvordan trekke barna inn i vurderingsarbeidet for å heve kvaliteten i bhg?" dukket opp som en relevant problemstillingen mens jeg jobbet som student i praksis. Barns medbestemmelse var da som nå et aktuelt begrep i den pedagogiske hverdagen. Men hvordan snakke med barn om dette?

    Jeg tok utgangspunkt i styrt tegneaktivitet kombinert med barneintervju og kalt det for Fra Tegning Til Fortelling. Etter hvert videreutviklet det seg til å bli en støtte i mye av det pedagogisk arbeid i barnehagen. Både i språkutviklingen og kreativ prosesser. Særlig hos barn som tegnet lite av mangel på interesse for tegning og for barn som var selvbevisst på en slik måte at det hemmet gleden ved å tegne.

    Les mer HER

    Mvh prosjektleder Cathrine

    tirsdag 1. september 2015

    Artsdatabanken som ressurs i barnehagen


    Artsdatabanken sine sider ble tilsynelatende noe vanskeligere å navigere i for oss som jobber med barnehagebarn etter omleggingen av nettsiden for en stund tilbake. Men sidene framstår flottere og det er nok mest en vanesak.

    Det som var greit før at vi fikk opp hele lister med arter, f.eks alle humlene på en side. Så kunne barna skrolle nedover og få helhetsbilde av humlene i Norge. De så bilde, det var litt informasjon om hver enkelt humle, enkelt og greit for barnehage barna og navigere i. Vi benyttet oss av muligheten for at iPaden kunne lese opp innholdet, og dette var enkelt og greit for barna å få til. Markere tekst, vips iPaden leser opp informasjon om f.eks Steinhumla. Meget populært hos fire og femåringene i Myrertoppen barnehage, hvor vi forsket på humler og ble inspirert til å male, lage figurer, filme m.m.

    Vil du finstudere de forskjellige humleartene, se HER

    Polarmåsen barnehage har også benyttet seg av Artsdatabanken sine nettsider, de har studert nærmere hva slags meitemarker de har i sin barnehage og i områdene de går på tur.

    onsdag 26. august 2015

    Barnehagehverdagen i bilder i Paradiset barnehage


    Vi har brukt piccollage. Vi er veldig opptatt av å dokumentere hverdagen i bilder. Vi har laget collager av hverdagen i barnehagen og hengt disse opp fortløpende.

    tirsdag 18. august 2015

    Utstilling i Lysejordet barnehage


    I forbindelse med avslutningen på prosjektet hadde de filmvisning på foreldremøte i Lysejordet barnehage. Lysejordet barnehage var en av pilotbarnehagene våren 2014. De har blandt annet hatt fargejakt i barnehage, som resulterte i flotte digitale bøker og fotomontasjer fra prosessen.

    Eventyret om bukkene Bruse og en av våre favoritt apper i prosjektet har de også benyttet seg av, les mere om Eventyr i barnehagen, mangfoldig tilnærming. 

    torsdag 13. august 2015

    Innhold fra barnehagehverdagen på Instagram


    Vi startet med å opprette en Instagram-konto. I starten valgte vi (prosjektansvarlige i prosjekt Digital praksis i barnehagen) å ta styringen og var selv ansvarlige for å legge ut bildene. Dette fungerte greit. Vi ville ha oversikten over hva som ble lagt ut. Måtte også være påpasslige med hva som kom ut og lære opp de andre om hva som er viktig å passe på.

    Vi har jobbet med å få til en levende Instagram-konto, som alle kan ta del i. Så først og fremst konsentrerte vi oss om at alle skal ta del i dette. Men dette er en veldig fin måte på å dokumentere videre arbeid i bhg.

    Kontinuerlig dokumentasjon er blitt lagt ut på Instagram-kontoen vår.

    Målsetningen er blitt nådd, ved at alle avd deltar. Både voksne og barn er med på å ta bilder. Og ved ved noen anledninger har et bilde blitt til større undersøkelser. Det var flere som ville finne ut div. ting om marihøner etter at vi hadde funnet og tatt bilder av dem.

    Erfaringene er gode. Dette har vi har fått tilbakemeldinger om fra foreldrene også. Veldig mange av dem som følger siden og syns det er kjempestas å se litt hva som foregår i hverdagen til deres herligste.