Furulund barnehage i Lillestrøm, femåringer

Vi sitter på et grupperom, fem femåringer og en voksen sammen med dem. Prosjektleder sitter og observerer og noterer underveis. En iPad ligger på gulvet når barna kommer inn, de svinser litt rundt og samler inn noen matfigurer i filt. De blir oppmerksomme på iPaden.

”Hvis den ligger der så kan vi gjøre noe med den” konkluderer ett av barna, det har hun rett i.

”Det er sånn, lage TV”, sier en annen. Den tredje sier: ”Kanskje det, men sånn der er jeg skikkelig god på”. Hun starter opp appen Cut the rope.

En av jentene spiller litt, så hun: ”jeg var god”. En annen: ”kan jeg prøve”.

En av jentene sier: ”du kan spille så mange du vil, så kan vi spille så mange vi vil”.

”Hva skal jeg trykke på? Hva med det, kanskje det er en tegne ting?”

De fem jentene diskuterer og avklarer, de er noe usikre på rekkefølgen i hvem sin tur det skal være etter den første. Etter hvert har de tilsynelatende funnet en ordning. Når en av jentene åpner en app så sier hun til den voksne: ”Har dere bare kommet til den ene banen? Jeg er god altså, skal jeg hjelpe deg å komme til den andre?”

”Nå skal vi prøve noe kult, jeg klarte det. Jeg sa jo at jeg kunne hjelpe deg med den andre banen”.

En av barna starter å synge: ”Han er suveren, bil nummer en”, de andre stemmer i…..”på racerbanen vet du vel”…..”Rory”…..

”Ja, jeg klarte det igjen.”

Barna er engasjert, de spør, de hjelper, de bidrar og av og til er de litt utålmodige.

I denne situasjonen valgte vi å legge iPaden frem og se hva som skjedde, se hvordan det fant ut av det og dannet turordning. Avhengig av hvilke barn, antall barn og andre faktorer kan det også være hensiktsmessig at den voksne tidlig definerer rekkefølgen.

Barna utforsker og de ler, de ler særlig godt når de finner et bilde av den voksne, et bilde som viser den voksne i rare filtre i appen Photoboot. Den voksne har tatt skjermbilde (trykk inn hjem og av knappen samtidig, bildet legger seg i iPadens fotoalbum) mens hun så seg selv i alle ni fvariantene av filtre i Photobooth. Ungene synes det er et usedvanlig gøyalt bilde.

”Kan vi ta et bilde?”

Etter kort tid er barna allerede merkbart bedre på å respektere at den som har iPaden er den som skal ta på skjermen og utføre, de har selv justert seg og sitter og kommer med innspill uten å ta på skjermen. Innimellom er det noe utålmodighet hos et par av dem, men vi voksne kommer med innspill at om man kan hjelpe om den som spiller ønsker hjelp. Og at for noen er dette første gang og da må man få prøve på egenhånd.

En av dem starter opp Math Bingo, barnets navn skrives inn og hun velger en figur som kobles til navnet.

Ulike pluss oppgaver kommer opp, barna spør hverandre, den voksne og teller på fingre.

Fire + en, barna teller til fire på en hånd. En annen hjelper til når det blir feil, bidrar med en finger og oppmuntrer den første til å prøve igjen. Du hadde rett siter jenta som fikk hjelp. De var hjelpsomme og støttende. ”Du kan låne noen hender!”

De bruker hverandre og den voksne sine hender og kommer frem til mange svar. Oppgaven syv +syv kommer opp, den er litt vanskelig. Barnet bruker flere hender, teller fra en til syv og skal så starte på de neste to hendene. Hun starter forfra, en to….nei, så tar hun seg inn i det igjen. Ser på de første syv fingrene hun telte, hopper så over på de neste og starter åtte, vi, osv opp til 14

Etter en stund åpnes en annen app, Toontastic. De titter litt rundt i den men vi velger å gå ut derfra igjen da det kommer opp at de ønsker å lage julekort å sende til nissen. Den voksne spør om de trur nissen har mail. Barna mener at de kan prøve å sende.