Digital praksis i barnehagen, fra prosjekt til hverdag

Når vi tar i bruk teknologi i barne­ha­gen så han­dler det om ped­a­gogikk, og ped­a­gogiske kon­tek­ster. Dig­i­tale verk­tøy kan han­dler om sosial utjevn­ing, både de som ikke har og de som har. De som har til­gang hjemme kan dra nytte av å møte teknologi i barnehagen. De kan skape og erfare teknologi som verk­tøy, spille spill i sosiale set­tinger som for­drer sosialt sam­spill det er ikke dermed sagt at de gjør det hverken daglig eller ukentlig.

Barna er i barne­ha­gen over tid, lang tid. Vi rekker å gjøre mye gøy, og det dig­i­tale er en liten men vik­tig del av den store hel­heten da vi også ser at det kan ha ekstra­ordinær verdi for enkelte. Vi får hen­ven­delser fra forel­dre, forel­dre som har store utfor­dringer på hjem­me­bane. Forel­dre som har gitt fra seg kon­trollen over teknologi­bruken til treårin­gen, for ellers blir det så dårlig stemn­ing (mer om uhensiktsmessig bruk, av iPad). I barne­ha­gen berører vi alle sider av ett barns liv. Ulike ped­a­gogiske tilnær­minger, ernæring, utvikling, vennskap, fam­i­lieforhold, leg­geruti­ner, kriser og vaner. Vi kan første­hjelp, vi kan lek, vi kan ute­liv, vi kan spe­sialped­a­gogikk og kosthold.

Skal vi virke­lig ikke ha noe kunnskap, innsikt og kom­petanse om dig­i­tale verk­tøy? Skal vi virke­lig lukke øynene og late som det ikke eksis­terer? Barnehageansatte må stå i lærende prosesser hele tiden, vi må utvikle oss med barna og samfunnet.

Barna vok­ser opp her og nå, vi ser lek som er direkte påvir­ket av inntrykk fra media. Hva da med den ene av de seks femårin­gene, den ene som ikke har de samme refer­ansene. Hadde det vært Hakke­bakkesko­gen hadde vi lest fortellin­gen, så alle kjente til den. Selvsagt skaper vi egne felles refer­anser i barne­ha­gen, vår egen sfære men vi påvirkes av sam­fun­net rundt oss, det er den ver­den vi lever i.

Da bok­trykkerkun­sten kom, var det samme argu­menter som brukes om teknologi i dag. Mens mange av de som er fork­jem­pere for at teknologi ikke skal være tilst­ede, omfavner boken. Vi omfavner boken vi også, men vi har også mulighet til å se den på stort ler­ret i flotte farger så alle får se sam­tidig. De mest urolige barna får se umid­del­bart, mens av og til når det spilles så kan de mest urolige barna orke å vente på tur for det er jo så gøy det som ventes på. Barna får erfaringer. Erfaringer både om seg selv, som kan gi over­føringsverdi og det skapers erfaringer i gruppa. Erfaringer rundt dette bar­net som aldri sit­ter i ro, alltid avbry­ter lesing og mener at del­ing er opp­skrytt. De andre barna ser dette baret i nytt lys, det har betyd­ning og verdi.

Vi finner larver i barnehagen, barna inspir­eres, vari­erte inntrykk bidrar til mang­foldige uttrykk

 

Oppsummering fra prosjekt om sommerfugllarver i Myrertoppen barnehage

Respekt og refleksjon

Vi skal ikke overkjøre dagens barn med vår egen barn­dom p.g.a egne nos­tal­giske inntrykk og dermed mar­gin­alis­ere deres inntrykk. Vi skal hjelpe dem til å skape vari­erte uttrykk, bruke teknolo­gien hen­sik­tsmes­sig og utøve vari­asjon, åpen­het og nys­g­jer­righet. Ele­menter fra vår egen barn­dom kan være ele­menter i dette arbeide, men ikke dominere slik at bar­nas egen barn­dom og deler av deres egen kul­tur blir undertrykket.

Relasjoner er noe av det vik­tig­ste vi holder på med i barne­ha­gen, jeg tør påstå at i min prak­sis kjen­ner jeg og mine kol­leger de barna vi job­ber med. Det kan være mange barn, men vi organ­is­erer oss slik at det er de samme vok­sne som har over­sikt over en gitt gruppe barn over tid. Det må til for å kunne oppdage nyanser og endringer i bar­nets hverdag og utvikling. Enten det han­dler om trivsel, vennskap, lek, læring eller hjem­me­forhold. Det er i dette han­dlingsrom­met jeg har erfart at også dig­i­tale verk­tøy kan ha verdi, i til­legg til mange andre ele­menter som har plass i barne­ha­gen i løpet av den tiden barna går der.

Hvert år forholder jeg meg til noen nye barn, og mange av de jeg kjen­ner fra før. Gruppe­dy­namikken endres, noen mestrer nye ting og det dukker opp nye utfor­dringer. Vi vok­sne må stadig jus­tere tilnær­min­gen vår til disse barna, sam­tidig holder vi fast på ele­menter vi mener er viktig.

Over flere år nå har jeg brukt dig­i­tale verk­tøy som et ledd i min prak­sis med barne­hage­barn. Det er ett ele­ment av mange. Ofte med fokus på bar­nas egne fortellinger og våre felles fortellinger i refleksjonsarbeidet.

Det vil si at jeg har en del konkrete prak­sis­er­faringer med barn. Jeg har relasjon til hele grup­per av barn, år etter år med et mang­fold av indi­vider med ulike prefer­anser, evner og utfor­dringer. I min pro­fesjon­sutøvelse som barne­hageansatt er eval­uer­ing og reflek­sjon to vik­tige fak­torer, dette jobbes med daglig, ukentlig og månedlig blant alle barne­hageansatte. Vi job­ber tett på barn, forel­dre og kolleger. 

Hvilke trær er bladene fra? 

Opplevelser, lek og samspill

Vi opplever fine ting på tur, lager kon­gledyr, leker og har det gøy. Tar bilder av kon­gledyra og lager fortellinger av dem når vi er tilbake i barne­ha­gen vi snakker om turen. Vi fotograferer ett tre gjen­nom hele året og sam­men­ligner bildene fra de fire årsti­dene. Vi tar bilder av blader mens vi er på tur, vi bruker bildene vi har tatt. Vi ser på endringer i naturen, høstløv er vakkert. Mange farger, vi tar på bladene, kjen­ner på struk­turene, ser på møn­stre. Bladene er så flotte, vi må ta mange med tilbake i barne­ha­gen. Sammen ser vi på dem, sorterer, snakker sam­men om turen og de ulike bladene, hvilke trær er de fra? Vi bruker bøker og vi bruker inter­nett, vi finner ut mer om bladene våre. Barna elsker å sorterer etter farge og form.

Bildene bruker vi til å skape med og til å reflek­tere rundt. Reflek­sjon er vik­tig i barne­ha­gen, for barn og vok­sne. Det ender ofte litt filosofisk. Vi maler på dem, vi lager trykk av bladene og de teg­ner trær og blader i alle farger og for­mer. Ett barn har lyst til å lage bok av bladene hun har fotografert og redi­gert, hun bruker net­tbrett og appen Book Cre­ator. Bar­net hen­ter inn bildene sine, ser stolt på resul­tatet. Blir så opp­merk­som på noen duplofig­urer som lig­ger rett ved. Hun starter og lage en liten fortelling. Tar noen bilder, lager forteller­stemme og tar opp det hun sier. Noen barn kom­mer inn i rom­met, de ser på. Hun viser dem fortellin­gen sin. Så leg­ger hun vekk net­tbret­tet og leken er i gang. De leker fortellin­gen hennes.

Fra kon­sument til produsent

Noen av barna dri­ver med fotografi og redi­ger­ing av bilder, de redi­gerte bildene skaper inter­esse. De har endret farger, de har lagt på effek­ter, bladene ser ut som teg­ne­serier. Barna finner frem plas­t­dyr, de tar så bilder av dem. Lager fortellinger, nå er barna ”teg­ne­serieskapere”. De blir så flotte, barna er så stolte. De vok­sne skaf­fer fotopa­pir og kon­vo­lut­ter, vi printer ut. Resul­tatet er fan­tastisk. De blir en del av årets sal­gsut­still­ing på FN café hvor vi sam­ler inn penger til Plan International.

Høst­bladene er også en del av utstill­in­gen, malerier og trykk. Det er en fan­tastisk dag for barn, ansatte og vok­sne. Barna sel­ger inngangs­bil­let­ter, de har vi laget på data­maskin. De håndterer penger og deler ut bil­let­ter. I for­bere­delsene til utstill­in­gen lekte og leste vi, vi var på tur, vi sam­let inn natur­ma­te­ri­ale, vi fotograferte ele­menter og opplevelser, vi snakket sam­men og reflek­tere, vi fant nye ting vi kunne lage, vi planla utstill­ing, vi gjen­nom­førte og pre­sen­terte innhold for forel­dre. Barna og vi voksne.

Barne­ha­gen skal doku­mentere innhold, vi skal invitere forel­drene inn i hva vi gjør og vi skal ta bar­nas inter­esser på alvor. Vi skal også speile sam­fun­net vi lever i, den ver­den barna vokser opp er her og nå, teknologi er her og nå og vi kan bruke det ped­a­gogisk. Vi kan være kreative.

Ped­a­gogiske prosesser

Enkelte barn mener at del­ing er opp­skrytt, enkelte vok­sne også, men nå han­dler det om barn. Plut­selig ser jeg at ett barn deler. Ett barn som har noen utfor­dringer, og sosiale relasjoner er en av dem. Ofte henger en del utfor­dringer sam­men. Hun spiller nå på net­tbrett, vi har vært ute, vi har kledd av oss og hun får sitte og spille. Ingen vok­sne har sagt noe, krevd noe eller styrt situ­asjo­nen. Bar­net oppdaget ett yngre barn ved siden av, og at det yngre bar­net er inter­essert i det hun hold på med. Hun deler, helt av seg selv. ”Vil du prøve”. Utfor­drin­gen nå er å ikke si noe, ikke røre situ­asjo­nen, bare obser­vere. Ikke ”bruke” situ­asjo­nen til å rose bar­net her og nå, men la den spille seg ut. Hun deler fordi hun mestrer, hun har kon­troll, hun har over­sikt. Hun er i en mestringskon­tekst. Det er hun ikke ofte med andre barn. Hun veileder og opp­muntrer under­veis. Det var magisk. Slike magiske øyeblikk opplever vi fra tid til annen i barne­ha­gen, men det var en stund mel­lom hver gang med dette bar­net. Magi som dette kan komme både på tur, i garder­oben, i skiløypa og på kjøkkenet. Det vari­erer fra barn til barn, alle skal være mestere. Alle skal bli sett og alle skal skinne.

Ped­a­gogisk bruk av teknologi

For dette bar­net var det et spill på net­tbrett, for et annet barn er det origami eller teg­n­ing. For det første bar­net er det en rel­e­vant erfar­ing, en erfar­ing vi deler med forel­drene og som vi hen­ter frem og snakker om når andre ting er vanske­lig. Det er ikke dermed sagt at teknologi er “red­nin­gen” for jenta, ei at det alltid er net­tbrett vi tyr til i utfor­dringer. Det er ett av mange verk­tøy, som kan benyttes i mange situ­asjoner og vi som job­ber i barne­ha­gen kjen­ner barna vi job­ber med og har nytte av å kjenne til så mange muligheter som mulig.

Dermed er vi bedre rustet til å møte barna i sine ulike behov, i ulike kon­tek­ster og med ulike verk­tøy og tilnær­minger. De vok­sne i barne­ha­gen skal være tilst­ede, vi skal vite hva som foregår og reflek­tere rundt hvorfor.

Det er ikke slik at det nød­vendigvis er hen­sik­tsmes­sig­bruk fordi ett barn ser fornøyd ut når det spiller, vi må sørge for at ingen barn havner foran skjerm som resul­tat av at det ikke finner lek.

Ensomme barn slut­ter ikke å være ensomme fordi de tilsynela­tende er delt­agere foran en data­maskin, eller i sand­kassa. Vi må være der, vi må kjenne til sam­spille vi må kjenne barna.

Mvh prosjektleder Cathrine Fragell Darre

(Innlegget er ett utdrag fra teksten "Definisjonsmakt- pressen, teknologi og pedagogikk". Teksten i sin opprinnelige form: Pedagogiskpraksis.no)

Polarmåsen forsker videre på meitemarkene i barnehagen

Jakten på meitemarkene fortsetter. Nå setter vi de inn i system. Vi registrerer hver dag hvor mange meitemarker vi finner i barnehagen eller på tur. Frem til nå har vi funnet ut at skogsmeitemarken er vanligst her. Mere om prosjektet, vi studerer meitemarker og finner informasjon og barna tegner meitemarker og lærer mere om de ulike artene.

Prosjekt om meitemark: Del en, de to og del tre

Se utstillinger fra prosjektet i barnehagene: Digital praksis i barnehagen

iMovie og iStopMotion som verktøy for å lage filmsnutter til visning for foreldre

Vi har jobbet mye med de grunnleggende hverdagsprosessene i år, og det ønsket vi å vise foreldrene på foreldremøte i våres.

Ryddefilm Vi har flere ganger filmet barna med timelapse-funksjonen i iStopMotion når barna rydder. Det er en utrolig effektiv måte å motivere barna på. Belønningen for ryddeøkten blir å se seg selv i fortfilm rydde hele rommet i en fei! Vi laget litt ekstra ut av en film vi ville vise på foreldremøte, og den har barna selv sett mange ganger også. Da satte vi timelapse-film inn i en iMovie-trailer. Her er noen printscreens fra denne filmen:

Med Trailer-varianten, kan man lirke inn litt tekst , og dermed sette fokus på faglige standpunkt. For eksempel i denne filmen er vi opptatt av å vise at vi har mye materiale tilgjengelig, og barna har stor frihet i forhold til bruken. Tekst vi brukte: -De leker. -Materiale er tilgjengelig. – Det blir kaos. – Alt endevendes! -Hvordan skal dette ende? – Denne våren…. Må det ryddes…-Grundig.. –Ekorn, alias Kids Fantastic. – Dyktige heisekraner og søppelbiler som trenger diesel ( barna lekte at de var dette mens de ryddet) – Kids Fantastic - Ryddegjengen

Innimellom teksten ser vi da alle lekene, samt barn som fyker hit og dit og rydder.

Til slutt hadde vi filmet barna som viser tommel opp, meget fornøyde, foran kameraet. Så går de ut av bildet og rommet er strøkent.

Erfaring: Trailer-versjonen er morsom, da man kan legge inn tekst, den viser korte snutter. Det blir et nokså heseblesende, høytempo-yttrykk i filmen med begge disse effektene, men gøyalt.

Prosjekt om planeter og stjerner

Jentene i Stadionparken lager universet

Se planeter og stjerner i Stadionparken

Rumpetrollprosjekt i Skistua barnehage

Vi jobber med rumpetroll med femåringene fra to avdelinger. Vi har tatt med rumpetroll fra en dam tilbake og har tegnet og fundert over hva de er og hvorfor det heter rumpetroll. Vi har søkt opp bilder og informasjon med iPaden, og tatt og sett på bilder sammen. Vi skal bruke bildene til å se utvikling med barna.

Prosjektoppstart i Bjørnhaugen barnehage

Skjembilde fra ressursfilm i prosjektet, filmen er passordbelagt

Vi hadde et personalmøte i vinter hvor vi hadde informasjon om digitalt prosjekt i barnehagen.

Både personalet i Arken barnehage og Bjørnhaugen barnehage var tilstede da informasjonen ble gitt. Da fikk alle den samme informasjonen. Prosjektansvarlige i hver barnehage hadde ansvar for å legge frem prosjektet for de ansatte. På forhånd hadde de møte med daglig leder slik at de var godt forberedt på og hadde satt seg godt inn i prosjektet. Heftet (ressurshefte utarbeidet av prosjektleder) fble brukt som utgangspunkt for fremføringen og det ble vist ulike apper på storskjerm.

 Eks; Pic Collage, Animasjon, filmsnutt av barn i lek og eventyret om Bukkene Bruse. Det var flott at arbeidsmetoder ble visualisert (veiledningsvideoer i prosjektet).

De ulike fagområdene ble også nevnt og at vi finner de i alt vi gjør i dette prosjektet.

Personalet var positive til dette prosjektet og innstilte på at dette skulle vi klare å gjennomføre sammen.

Skjembilde fra ressursfilm i prosjektet, filmen er passordbelagt

Kunst, kultur og kreativitet:

Barna tegnet, farget og klippet ut alle bokstavene i ordene: DIGITALT PROSJEKT. Deretter målte de opp bølgepapp som skulle rekke over hele veggen. Så ble bokstavene plassert og limt fast en etter en.

Språk, tekst og kommunikasjon:

Vi pratet sammen om ordet «digitalt prosjekt» og så på alle bokstavene. Vi lyderte en og en bokstav og koblet de sammen med bokstavene vi har i navnene våre. Vi snakket også om hva vi skulle gjøre i digitalt prosjekt og barna fikk lære mange nye ord og begreper.

Antall, rom og form:

Vi telte hvor mange bokstaver det var i hvert ord og sammenlignet, det var akkurat like mange i hvert ord. Barna målte opp og tilpasset bølgepappen som skulle henges opp på veggen. Så la de bokstavene utover etter riktig rekkefølge og tilpasset slik at alle fikk plass innenfor plakaten.

Prosjektarbeid i Bjørnhaugen barnehage

Barnehagen ligger ved et lite vann og nå er det masse svaner der. Barna er opptatt av dette og valgte derfor å ha et fugleprosjekt i gruppa som har vært involvert i digital prosjektet. 

Vi har gått på tur, tatt bilder med iPad, speidet etter fugler, lært oss artsnavn, laget fuglemat og utstilling i bhg.
Vi har brukt appene Book creator, Pic-collage og kameraet på iPaden.

Fagområder:

Kommunikasjon, språk og tekst:Samtale om hvilke fugler vi har i nærmiljøet og hvordan de ser ut. Vi undret oss sammen om hva de spiser, hvor de bor, om de har kjærester osv. Vi brukte Ipad til å finne bilder og fakta om de ulike fuglene vi så. Vi pratet med barna om hva vi trengte av ingredienser til å lage fuglemat og barna skrev hver sin handleliste

Kunst, kultur og kreativitet:Barna fotograferte fugler, fuglebrett og fuglespor de oppdaget på tur, deretter tegnet de fugler på ark. De har printet ut bilder og laget en artsplakat. Vi har også laget fuglemat og hengt ut i trærne. Barna tegnet fugler i appen; book creator, der de har laget hver sin bok.

Antall, rom og form:Vi gikk på oppdagelsesferd og telte kråker og svaner. Vi så hvor mange bein fuglene hadde og hvor mange som lå på isen, sto på isen, svømte i vannet. Vi telte hvor mange vi var som gikk på tur, antall barn og voksne. Vi sammenlignet størrelser på fuglene, kråke og svane, voksen og barn.

"Spille på iPad"

Mange barn omtaler all aktivitet på iPad som ”å spille iPad”, uavhengig av hva de faktisk gjør på nettbrettet. Denne språkbruken er også registrert i noen av barnehagene våre. Etter arbeid i Myrertoppen barnehage, pilotprosjektet og del en (Romerike og Vest) av hovedprosjektet vårt i Norlandia barnehagene registrerer vi mer og mer at barna etterspør skapende aktiviteter, som å lage film, tegnefilm/animasjon, fotofortellinger, tegne, perle o.l.

Når barna har innsikt i mulighetene, etterspør de skapende virksomhet i vel så stor grad som å spille. I barnehagen brukes iPad som verktøy, voksne engasjerer seg og er tilstede i aktivitetene. Det er av stor betydning for at barna skal få muligheten til å erfare de skapende prosessene. Særlig i oppstarten når iPad/nettbrett kommer inn i barnehagen, etter hvert vil enkelte barn kunne styre deler av prosessene på egenhånd og i samhandling med andre barn.

Flere barnehager har registrert en utvikling i ordforrådet og språkbruken knyttet til bruk av teknologi.   

Barna spør: ”Hva skal vi lage i dag?”. "Vi leker vi lager film, kan vi filme?". "Kan vi ta bilder og lage fortelling?"

Det er av betydning at vi har et bevisst forhold til hvordan vi ordlegger oss når vi bruker teknologi i barnehagen. Om vi voksne omtaler alt som spill, gjør barna det. Gjør barna det, opprettholdes myten om at barn er spill-fikserte individer som fengsles i et pasifiserende spill-universet  når vi faktisk ser kreative barn som ønsker å dele, skape og finne ut av ting sammen med vennene sine. Hvordan barn bruker teknologi er helt avhengig av hvordan de voksne legger opp til det. Ingen vil at barn skal sitte ved skjerm hele dagen, ei vil vi at de skal sitte ved ett perlebrett eller kun spikke hele dagen. Vi skal ha mangfold, variasjon og se muligheter i barnehagen, de voksne skal ha profesjonsfaglig digital kompetanse og jobbe pedagogisk med dokumentasjon, teknologi skaper nye muligheter og gjør arbeidet enklere. 


Stine Liv Johansen er universitetslektor ved Aarhus Universitet. Hun forsker på samspillet mellom medier, teknologi og hverdagslivets praksis, med særlig fokus på lek. Hun på peket også barnas språkbruk rundt nettbrett bruk, da hun foreleste på Barnehagekonferansen i Bergen i februar 2015. Hennes konklusjon var som vi også har sett innledningsvis i

Vann blir til is i Bjørnhaugen barnehage

Kunst, kultur og kreativitet:
Vi fant frem maling i fargene blå, gul, rød og grønn- de samme fargene som det samiske flagget. Fargene skulle brukes til å blande i vann, sammen med glitter. Vi hadde aktiviteten ute og flyttet ut småbord som vi hadde maling, vann, glitter og former på. Barna stod rundt bordet og fikk velge farge og blande den med vann og glitter.


Formene ble plassert ved veggen ute (med en tråd i) og det var så kaldt at dagen etter var vann blitt til is.


Antall, rom og form:

Barna fikk i oppgave å hente ulike former i lekekassen ute som vi kunne bruke til å helle fargevannet oppi. Det var f.eks former som trekanter, sirkler, firkanter, dype, grunne, små og store. Det ble mange til slutt.


Dagen etter tok barna, ved hjelp av litt varmt vann, isskulpturene ut av formen. Vi kunne studere de ulike formene fra alle kanter og fikk hjelp av en voksen til å henge de opp ute.


Språk, tekst og kommunikasjon:

Vi hadde samtale under hele prosessen. Både i forhold til forberedelse, gjennomføring og avslutning. Vi undret oss sammen med barna- HVA har skjedd? Vi satte ord på utstyr vi brukte og la vekt på å sette ord på begreper.


Barna i prosjektgruppen tok bilder underveis med I-paden. Etter kunsten var hengt opp så vi på bildene fra I-paden via projektor og repeterte hva vi hadde gjort.


Vi hadde samisk kultur som hovedtema denne perioden derfor valgte vi fargene i det samiske flagget. Vi ønsket å vise barna at vi kan ha ulike aktiviteter ute. Samtidig ønsket vi å sette fokus på hva som skjer når det er kaldt ute og undre oss sammen med barna.

Prosjekt i sandkasssa i Ulven naturbarnehage

Vi skulle lage Dubai i sanden, med tårn og flotte bygninger. Vi måtte også lage oljebrønner som sjeiken skulle hadde utenfor huset sitt, der han bodde i Burk Al Arab. Med et slikt lite prosjekt var vi innom flere av fagområdene i Rammeplanen. I hovedsak ligger «kunst, kultur og kreativitet» til grunn hvor barna fikk utfolde seg i skaperglede og fantasi sammen med de voksne. Gjennom fantasien kommer også fagområdet språk og kommunikasjon i bruk, gjennom språket utrykker vi våre tanker og setter ord på følelser , tanker og meninger. Vi øver også på motoriske ferdigheter gjennom å modellere i sanden. Fagområdet» kropp , bevegelse og helse» er vi også innom gjennom denne aktiviteten. I tillegg bruker vi fagområdet «antall , rom og form» og tar bilder av topologiske former. Barna har tidligere i samlinger lært hva en topologisk form kan være og gjenkjenner en sølepytt og oljebrønnene vi har laget i sanden.

Forut barneaksjon i Sørumsand barnehage

I Sørumsand barnehagen deltar på Forut barneaksjon. I år er temaet Nepal. Vi har delt arbeidet med Forut i 6 hovedtemaer. Disse er: religion, dyr, levekår i Nepal, barnas rettigheter, kunstprosjekt og kart og klima. Her har Rød avdeling sine barn laget Monki ansikter av Trolldeig. Deretter når deigen var tørket, malte barna Monki ansikter. Monki kommer fra Nepal og barna er veldig glad i han. Hver fredag kan et barn ta Monki med seg hjem og kose seg med han hele helgen. På mandager kommer Monki tilbake og da forteller de hva de gjørt sammen.

Her har Blå avdeling sine barn fargelagt Nepalsk og Norske flagg. En voksen fra Blå avdeling har sammen med barna laget et sted fra Nepal. Barna elsker å fargelegge forskjellige fargeark med bilde av Monki.

Her har vi brukt appen Explain Everithing. Først tok vi bilder av fargearkene og etter det prøvde barna og farge Monki. Så lærte dem hvordan kan de velge forskjellige farger og bruke appen sin på forskjellige måter. Noen har også filmet alt samtidig mens de tegnet. Det var moro å se hvordan bildene kommer av seg selv i etterkant. Det er fint å bruke denne appen fordi det tilbyr mange forskjellige muligheter.

Grevlinger fra Rød og Blå har laget huset til Biswas. Biswas bor i Nepal.
Bjørner har laget dyrene ( klippet og limt) som bor i Nepal.

Vi måtte prøve hvordan det var å spise frokost fra gulvet. Biswas fra Nepal sitter nemlig på gulvet hvis han spiser og han bruker ikke bestikk. Bjørner fra Rød og Blå avdelinge trakk te med varm melk inne og spist Marie kjeks og dyppet den i teen. Barna syntes at det var rart å spise frokost fra gulvet, men det var mange som sa at det var godt og ville gjenta det en gang til.
På flytur til Nepal har barna spist ris og de spiste det med hånd.