I Myrertoppen barnehage og lager film med National digital læringsarena

To og en halv times besøk/intervju ble til fem minutter film. Da sier det seg selv at noe måtte redigeres bort, jeg håper det som er tatt med oppleves som relevant og lærerikt for elevene i videregående skole. Dette er en film produsert til National Digital Læringsarena om IKT i barnehagen. Vi er på besøk i Myrertoppen barnehage.

Prosjektarbeidet i Norlandia barnehagene avsluttes i disse dager, arbeidet lokalt i hver enkelt barnehage fortsetter selvsagt.

Film produsert av NDLA

Digital praksis i barnehagen, fra prosjekt til hverdag

Når vi tar i bruk teknologi i barne­ha­gen så han­dler det om ped­a­gogikk, og ped­a­gogiske kon­tek­ster. Dig­i­tale verk­tøy kan han­dler om sosial utjevn­ing, både de som ikke har og de som har. De som har til­gang hjemme kan dra nytte av å møte teknologi i barnehagen. De kan skape og erfare teknologi som verk­tøy, spille spill i sosiale set­tinger som for­drer sosialt sam­spill det er ikke dermed sagt at de gjør det hverken daglig eller ukentlig.

Barna er i barne­ha­gen over tid, lang tid. Vi rekker å gjøre mye gøy, og det dig­i­tale er en liten men vik­tig del av den store hel­heten da vi også ser at det kan ha ekstra­ordinær verdi for enkelte. Vi får hen­ven­delser fra forel­dre, forel­dre som har store utfor­dringer på hjem­me­bane. Forel­dre som har gitt fra seg kon­trollen over teknologi­bruken til treårin­gen, for ellers blir det så dårlig stemn­ing (mer om uhensiktsmessig bruk, av iPad). I barne­ha­gen berører vi alle sider av ett barns liv. Ulike ped­a­gogiske tilnær­minger, ernæring, utvikling, vennskap, fam­i­lieforhold, leg­geruti­ner, kriser og vaner. Vi kan første­hjelp, vi kan lek, vi kan ute­liv, vi kan spe­sialped­a­gogikk og kosthold.

Skal vi virke­lig ikke ha noe kunnskap, innsikt og kom­petanse om dig­i­tale verk­tøy? Skal vi virke­lig lukke øynene og late som det ikke eksis­terer? Barnehageansatte må stå i lærende prosesser hele tiden, vi må utvikle oss med barna og samfunnet.

Barna vok­ser opp her og nå, vi ser lek som er direkte påvir­ket av inntrykk fra media. Hva da med den ene av de seks femårin­gene, den ene som ikke har de samme refer­ansene. Hadde det vært Hakke­bakkesko­gen hadde vi lest fortellin­gen, så alle kjente til den. Selvsagt skaper vi egne felles refer­anser i barne­ha­gen, vår egen sfære men vi påvirkes av sam­fun­net rundt oss, det er den ver­den vi lever i.

Da bok­trykkerkun­sten kom, var det samme argu­menter som brukes om teknologi i dag. Mens mange av de som er fork­jem­pere for at teknologi ikke skal være tilst­ede, omfavner boken. Vi omfavner boken vi også, men vi har også mulighet til å se den på stort ler­ret i flotte farger så alle får se sam­tidig. De mest urolige barna får se umid­del­bart, mens av og til når det spilles så kan de mest urolige barna orke å vente på tur for det er jo så gøy det som ventes på. Barna får erfaringer. Erfaringer både om seg selv, som kan gi over­føringsverdi og det skapers erfaringer i gruppa. Erfaringer rundt dette bar­net som aldri sit­ter i ro, alltid avbry­ter lesing og mener at del­ing er opp­skrytt. De andre barna ser dette baret i nytt lys, det har betyd­ning og verdi.

Vi finner larver i barnehagen, barna inspir­eres, vari­erte inntrykk bidrar til mang­foldige uttrykk

 

Oppsummering fra prosjekt om sommerfugllarver i Myrertoppen barnehage

Respekt og refleksjon

Vi skal ikke overkjøre dagens barn med vår egen barn­dom p.g.a egne nos­tal­giske inntrykk og dermed mar­gin­alis­ere deres inntrykk. Vi skal hjelpe dem til å skape vari­erte uttrykk, bruke teknolo­gien hen­sik­tsmes­sig og utøve vari­asjon, åpen­het og nys­g­jer­righet. Ele­menter fra vår egen barn­dom kan være ele­menter i dette arbeide, men ikke dominere slik at bar­nas egen barn­dom og deler av deres egen kul­tur blir undertrykket.

Relasjoner er noe av det vik­tig­ste vi holder på med i barne­ha­gen, jeg tør påstå at i min prak­sis kjen­ner jeg og mine kol­leger de barna vi job­ber med. Det kan være mange barn, men vi organ­is­erer oss slik at det er de samme vok­sne som har over­sikt over en gitt gruppe barn over tid. Det må til for å kunne oppdage nyanser og endringer i bar­nets hverdag og utvikling. Enten det han­dler om trivsel, vennskap, lek, læring eller hjem­me­forhold. Det er i dette han­dlingsrom­met jeg har erfart at også dig­i­tale verk­tøy kan ha verdi, i til­legg til mange andre ele­menter som har plass i barne­ha­gen i løpet av den tiden barna går der.

Hvert år forholder jeg meg til noen nye barn, og mange av de jeg kjen­ner fra før. Gruppe­dy­namikken endres, noen mestrer nye ting og det dukker opp nye utfor­dringer. Vi vok­sne må stadig jus­tere tilnær­min­gen vår til disse barna, sam­tidig holder vi fast på ele­menter vi mener er viktig.

Over flere år nå har jeg brukt dig­i­tale verk­tøy som et ledd i min prak­sis med barne­hage­barn. Det er ett ele­ment av mange. Ofte med fokus på bar­nas egne fortellinger og våre felles fortellinger i refleksjonsarbeidet.

Det vil si at jeg har en del konkrete prak­sis­er­faringer med barn. Jeg har relasjon til hele grup­per av barn, år etter år med et mang­fold av indi­vider med ulike prefer­anser, evner og utfor­dringer. I min pro­fesjon­sutøvelse som barne­hageansatt er eval­uer­ing og reflek­sjon to vik­tige fak­torer, dette jobbes med daglig, ukentlig og månedlig blant alle barne­hageansatte. Vi job­ber tett på barn, forel­dre og kolleger. 

Hvilke trær er bladene fra? 

Opplevelser, lek og samspill

Vi opplever fine ting på tur, lager kon­gledyr, leker og har det gøy. Tar bilder av kon­gledyra og lager fortellinger av dem når vi er tilbake i barne­ha­gen vi snakker om turen. Vi fotograferer ett tre gjen­nom hele året og sam­men­ligner bildene fra de fire årsti­dene. Vi tar bilder av blader mens vi er på tur, vi bruker bildene vi har tatt. Vi ser på endringer i naturen, høstløv er vakkert. Mange farger, vi tar på bladene, kjen­ner på struk­turene, ser på møn­stre. Bladene er så flotte, vi må ta mange med tilbake i barne­ha­gen. Sammen ser vi på dem, sorterer, snakker sam­men om turen og de ulike bladene, hvilke trær er de fra? Vi bruker bøker og vi bruker inter­nett, vi finner ut mer om bladene våre. Barna elsker å sorterer etter farge og form.

Bildene bruker vi til å skape med og til å reflek­tere rundt. Reflek­sjon er vik­tig i barne­ha­gen, for barn og vok­sne. Det ender ofte litt filosofisk. Vi maler på dem, vi lager trykk av bladene og de teg­ner trær og blader i alle farger og for­mer. Ett barn har lyst til å lage bok av bladene hun har fotografert og redi­gert, hun bruker net­tbrett og appen Book Cre­ator. Bar­net hen­ter inn bildene sine, ser stolt på resul­tatet. Blir så opp­merk­som på noen duplofig­urer som lig­ger rett ved. Hun starter og lage en liten fortelling. Tar noen bilder, lager forteller­stemme og tar opp det hun sier. Noen barn kom­mer inn i rom­met, de ser på. Hun viser dem fortellin­gen sin. Så leg­ger hun vekk net­tbret­tet og leken er i gang. De leker fortellin­gen hennes.

Fra kon­sument til produsent

Noen av barna dri­ver med fotografi og redi­ger­ing av bilder, de redi­gerte bildene skaper inter­esse. De har endret farger, de har lagt på effek­ter, bladene ser ut som teg­ne­serier. Barna finner frem plas­t­dyr, de tar så bilder av dem. Lager fortellinger, nå er barna ”teg­ne­serieskapere”. De blir så flotte, barna er så stolte. De vok­sne skaf­fer fotopa­pir og kon­vo­lut­ter, vi printer ut. Resul­tatet er fan­tastisk. De blir en del av årets sal­gsut­still­ing på FN café hvor vi sam­ler inn penger til Plan International.

Høst­bladene er også en del av utstill­in­gen, malerier og trykk. Det er en fan­tastisk dag for barn, ansatte og vok­sne. Barna sel­ger inngangs­bil­let­ter, de har vi laget på data­maskin. De håndterer penger og deler ut bil­let­ter. I for­bere­delsene til utstill­in­gen lekte og leste vi, vi var på tur, vi sam­let inn natur­ma­te­ri­ale, vi fotograferte ele­menter og opplevelser, vi snakket sam­men og reflek­tere, vi fant nye ting vi kunne lage, vi planla utstill­ing, vi gjen­nom­førte og pre­sen­terte innhold for forel­dre. Barna og vi voksne.

Barne­ha­gen skal doku­mentere innhold, vi skal invitere forel­drene inn i hva vi gjør og vi skal ta bar­nas inter­esser på alvor. Vi skal også speile sam­fun­net vi lever i, den ver­den barna vokser opp er her og nå, teknologi er her og nå og vi kan bruke det ped­a­gogisk. Vi kan være kreative.

Ped­a­gogiske prosesser

Enkelte barn mener at del­ing er opp­skrytt, enkelte vok­sne også, men nå han­dler det om barn. Plut­selig ser jeg at ett barn deler. Ett barn som har noen utfor­dringer, og sosiale relasjoner er en av dem. Ofte henger en del utfor­dringer sam­men. Hun spiller nå på net­tbrett, vi har vært ute, vi har kledd av oss og hun får sitte og spille. Ingen vok­sne har sagt noe, krevd noe eller styrt situ­asjo­nen. Bar­net oppdaget ett yngre barn ved siden av, og at det yngre bar­net er inter­essert i det hun hold på med. Hun deler, helt av seg selv. ”Vil du prøve”. Utfor­drin­gen nå er å ikke si noe, ikke røre situ­asjo­nen, bare obser­vere. Ikke ”bruke” situ­asjo­nen til å rose bar­net her og nå, men la den spille seg ut. Hun deler fordi hun mestrer, hun har kon­troll, hun har over­sikt. Hun er i en mestringskon­tekst. Det er hun ikke ofte med andre barn. Hun veileder og opp­muntrer under­veis. Det var magisk. Slike magiske øyeblikk opplever vi fra tid til annen i barne­ha­gen, men det var en stund mel­lom hver gang med dette bar­net. Magi som dette kan komme både på tur, i garder­oben, i skiløypa og på kjøkkenet. Det vari­erer fra barn til barn, alle skal være mestere. Alle skal bli sett og alle skal skinne.

Ped­a­gogisk bruk av teknologi

For dette bar­net var det et spill på net­tbrett, for et annet barn er det origami eller teg­n­ing. For det første bar­net er det en rel­e­vant erfar­ing, en erfar­ing vi deler med forel­drene og som vi hen­ter frem og snakker om når andre ting er vanske­lig. Det er ikke dermed sagt at teknologi er “red­nin­gen” for jenta, ei at det alltid er net­tbrett vi tyr til i utfor­dringer. Det er ett av mange verk­tøy, som kan benyttes i mange situ­asjoner og vi som job­ber i barne­ha­gen kjen­ner barna vi job­ber med og har nytte av å kjenne til så mange muligheter som mulig.

Dermed er vi bedre rustet til å møte barna i sine ulike behov, i ulike kon­tek­ster og med ulike verk­tøy og tilnær­minger. De vok­sne i barne­ha­gen skal være tilst­ede, vi skal vite hva som foregår og reflek­tere rundt hvorfor.

Det er ikke slik at det nød­vendigvis er hen­sik­tsmes­sig­bruk fordi ett barn ser fornøyd ut når det spiller, vi må sørge for at ingen barn havner foran skjerm som resul­tat av at det ikke finner lek.

Ensomme barn slut­ter ikke å være ensomme fordi de tilsynela­tende er delt­agere foran en data­maskin, eller i sand­kassa. Vi må være der, vi må kjenne til sam­spille vi må kjenne barna.

Mvh prosjektleder Cathrine Fragell Darre

(Innlegget er ett utdrag fra teksten "Definisjonsmakt- pressen, teknologi og pedagogikk". Teksten i sin opprinnelige form: Pedagogiskpraksis.no)

Bruk av teknologi i hverdagen

Når vi tar i bruk digitale verktøy i barnehagen er det viktig å reflektere over hvordan og hvorfor vi ønsker å ta de i bruk. Kort sagt finnes det hensiktsmessig bruk og uhensiktsmessig bruk. Hensiktsmessig bruk handler om pedagogiske og kreative prosesser, det kan være uavhengig om f.eks. appene på iPaden er definert som pedagogiske.

Uhensiktsmessig bruk handler om å ta i bruk f.eks. iPad for å få slutt på støy, som trøst eller belønning fordi barnet har tilpasset seg de voksnes krav til adekvat adferd. Om iPad/nettbrett benyttes fordi det er uro, som trøst eller som belønning for ”ønsket” adferd forringer vi prosessene barna trenger å stå i når det kommer til selvregulering. Det er hverken ønskelig eller pedagogisk, det er rett og slett uhensiktsmessig bruk.

”iPad skal aldri være trøst så barnet selv og voksne slipper ubehagelige reaksjoner og følelser - det er ikke greit”

Det er mange elementer ved bruk av teknologi i barnehagen som må repeteres. Akkurat som arbeid med barns medvirkning, voksenrollen, definisjonsmakt etc. så må kunnskapen om pedagogisk bruk av IKT holdes ved like gjennom daglig arbeid.

Derfor er det viktig at de voksne har profesjonsfaglig digital kompetanse så de vet hva som er hensiktsmessig bruk og kan legge opp til det i sin praksis.

Intro til prosjektet from Norlandia Barnehagene on Vimeo.

Profesjonsfaglig digital kompetanse from Norlandia Barnehagene on Vimeo.

Språkarbeid i barnehagen

Hvordan jobber dere med språk i barnehagen? 

"Stadig flere barn lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er en utbredt holdning at språkutviklingen går av seg selv bare barna går i barnehagen. En annen holdning er at barn bare trenger å lære ukomplisert og enkelt språk. - Selv om barn ikke gis formell opplæring i andrespråket, er det ikke slik at arbeid med det nye språket er «lett som en lek» eller at barna lærer bare et enkelt «sandkassespråk», sier høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark, Gunhild Tomter Alstad"(http://www.hf.uio.no/iln/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2014/alstad.html)

Eksempler på språkarbeid i noen av våre barnehager: 

Om eventyr i barnehagen, på fargejakt, barnas egne bøker og om appen Book Creator.
Prosjektet "Her er jeg - hvem er du?" Romsaas barnehage og Myrertoppen barnehage

Innlegg om profesjonsfaglig digital kompetanse.

Nasjonale ressurser i språkarbeidet

1. Språkstimulering

• Arbeid med barnehagens språkmiljø og barnas språk
• Eksempler på arbeid med språk i hverdagen
  • Språkutviklende samtaler
  • Når ord blir til små og store fortellinger
  • Å sette ord på aktiviteter og opplevelser
  • Språk i barnas lek
  • I bøkenes verden
  • Ord og begreper 
  • Språklig bevissthet og skriftspråkstimulering 
  • Flerspråklig perspektiv
  • Foreldresamarbeid om språk 

2. Dokumentasjon og vurdering av språk 

• Vurdering av språkmiljøet 
• Vurdering av barnas språklige kompetanse 
• Det første skrittet på veien 
• Det neste skrittet på veien
• Veien videre – og eventuelt henvisning til utredning 
• Regelverk og prosedyrer tilknyttet dokumentasjon og vurdering 

3. Språktilegnelse

• Språkutvikling 
• Flerspråklige barns språktilegnelse 
• Barn med forsinket språkutvikling og språkvansker

Det finnes mange verktøy og en del ressurser vi kan bruke som støtte i språkarbeidet i barnehagen. Utdanningsdirektoratet har egne ressurssider hvor vi kan lese om dette emne. Innholdet kan lastes ned som PDF filer og printes ut, på den måten blir det nokså tilgjengelig å dele innhold rundt på avdelingene i barnehagen. http://www.udir.no/Barnehage/Stotteressurser/Sprak/sprakveileder/

Appen tegnebrett: Ku oppå bussen, bak bussen, foran bussen etc.

Mer om preposisjoner og  preposisjoner i praksis. 

Apper til hjelp i språkarbeidet, f. eks med Språkkista og Sound Touch. Mer om innstillingsmuligheter i appen Sound Touch. 

 

Barnas fortellinger

Fortellinger er viktig i barnehagen, både barnas egne, tradisjonelle og de vi lager sammen. Gåter er veldig populært hos de eldste. Gåter kan være vanskelig når man skal lære nytt språk, men det kan også være noe vi leker oss med da det åpner opp for mange muligheter.

Kjente gåter som svensken, dansken og nordmannen er populært. Det dukker tidvis opp nye gåter,  av og til helt ukjente gåter og innimellom åpenbart  selvkomponerte gåter. Gjerne uten poeng, men det er ikke alltid det viktige det viktige er at vi forteller og leker oss med historier.

Barn: "Si skjelett!"
Voksen: "Skjelett"
Barn: "Rumpa de er på internett"

"Det var to tannpirkere som var ute å gikk, så møtte de et pinnsvin. Så sier den ene til den andre. Der kommer bussen".

Fra tegning til fortelling

"Hvordan trekke barna inn i vurderingsarbeidet for å heve kvaliteten i bhg?" dukket opp som en relevant problemstillingen mens jeg jobbet som student i praksis. Barns medbestemmelse var da som nå et aktuelt begrep i den pedagogiske hverdagen. Men hvordan snakke med barn om dette?

Jeg tok utgangspunkt i styrt tegneaktivitet kombinert med barneintervju og kalt det for Fra Tegning Til Fortelling. Etter hvert videreutviklet det seg til å bli en støtte i mye av det pedagogisk arbeid i barnehagen. Både i språkutviklingen og kreativ prosesser. Særlig hos barn som tegnet lite av mangel på interesse for tegning og for barn som var selvbevisst på en slik måte at det hemmet gleden ved å tegne.

Les mer HER

Mvh prosjektleder Cathrine

Artsdatabanken som ressurs i barnehagen

Artsdatabanken sine sider ble tilsynelatende noe vanskeligere å navigere i for oss som jobber med barnehagebarn etter omleggingen av nettsiden for en stund tilbake. Men sidene framstår flottere og det er nok mest en vanesak.

Det som var greit før at vi fikk opp hele lister med arter, f.eks alle humlene på en side. Så kunne barna skrolle nedover og få helhetsbilde av humlene i Norge. De så bilde, det var litt informasjon om hver enkelt humle, enkelt og greit for barnehage barna og navigere i. Vi benyttet oss av muligheten for at iPaden kunne lese opp innholdet, og dette var enkelt og greit for barna å få til. Markere tekst, vips iPaden leser opp informasjon om f.eks Steinhumla. Meget populært hos fire og femåringene i Myrertoppen barnehage, hvor vi forsket på humler og ble inspirert til å male, lage figurer, filme m.m.

Vil du finstudere de forskjellige humleartene, se HER

Polarmåsen barnehage har også benyttet seg av Artsdatabanken sine nettsider, de har studert nærmere hva slags meitemarker de har i sin barnehage og i områdene de går på tur.

Språkutvikling i barnehagen

Appen «Språkkista» og "SoundTouch" er flittig i bruk i språkgrupper  og språktreningsarbeid i barnehagene. Vi har mange barn som har behov for dette og med disse appene har vi gode verktøy og hjelpemiddel på iPad. Språkforståelsen hos barna kan være enklere å fange opp for oss voksne når vi har flere verktøy og metoder i bruk. Enten barna snakker norsk eller andre språk, disse to nevnte appene gir oss mange valgmuligheter. 

I noen av våre barnehager har Språkkista og SoundTouch vist seg ekstra nyttig i arbeid med barn med norsk som andre språk. Når det kommer til barn og barns språkutvikling kan det ta litt tid å få oversikt, det kreves observasjoner og kjennskap til hvert enkelt barn. Det optimalet er selvsagt ansatte som snakker både norsk og barnets morsmål, men det er ikke alltid tilfelle at det er på plass fra dag en. Så da uten ansatte som snakker barnets morsmål, og foreldre som ikke har forutsettning for å vite hva som er aldersadekvat språkforståelse, har de ansatte en del utfordinger i språkarbeidet.

Det er selvsagt ikke en enkel løsning på slike utfordringer, men det er åpenbart det er en fordel å vite at det er en utfordring der.

Appene SoundTouch og Språkkista kan brukes både i arbeidet med å få oversikt over barnas vokabular, sette i gang samtaler og bruke nye ord sammen og skape gode aktiviteter i et flerspråklig miljø.

 

 

 

Tiny School TV, animasjoner med barnesanger

Vi bruker en kanal på YouTube som heter Tiny School Tv, som er animasjonsfilmer til norske og engelske barnesanger. Da hører vi på sangene, ser på videoen og danser sånn som de gjør på videoen.
Mange flotte sanger både for å lære tall, dyr, kjøretøy og også mer fysiske aktiviteter som "hode, skulder, kne og tå" osv.

"Spille på iPad"

Mange barn omtaler all aktivitet på iPad som ”å spille iPad”, uavhengig av hva de faktisk gjør på nettbrettet. Denne språkbruken er også registrert i noen av barnehagene våre. Etter arbeid i Myrertoppen barnehage, pilotprosjektet og del en (Romerike og Vest) av hovedprosjektet vårt i Norlandia barnehagene registrerer vi mer og mer at barna etterspør skapende aktiviteter, som å lage film, tegnefilm/animasjon, fotofortellinger, tegne, perle o.l.

Når barna har innsikt i mulighetene, etterspør de skapende virksomhet i vel så stor grad som å spille. I barnehagen brukes iPad som verktøy, voksne engasjerer seg og er tilstede i aktivitetene. Det er av stor betydning for at barna skal få muligheten til å erfare de skapende prosessene. Særlig i oppstarten når iPad/nettbrett kommer inn i barnehagen, etter hvert vil enkelte barn kunne styre deler av prosessene på egenhånd og i samhandling med andre barn.

Flere barnehager har registrert en utvikling i ordforrådet og språkbruken knyttet til bruk av teknologi.   

Barna spør: ”Hva skal vi lage i dag?”. "Vi leker vi lager film, kan vi filme?". "Kan vi ta bilder og lage fortelling?"

Det er av betydning at vi har et bevisst forhold til hvordan vi ordlegger oss når vi bruker teknologi i barnehagen. Om vi voksne omtaler alt som spill, gjør barna det. Gjør barna det, opprettholdes myten om at barn er spill-fikserte individer som fengsles i et pasifiserende spill-universet  når vi faktisk ser kreative barn som ønsker å dele, skape og finne ut av ting sammen med vennene sine. Hvordan barn bruker teknologi er helt avhengig av hvordan de voksne legger opp til det. Ingen vil at barn skal sitte ved skjerm hele dagen, ei vil vi at de skal sitte ved ett perlebrett eller kun spikke hele dagen. Vi skal ha mangfold, variasjon og se muligheter i barnehagen, de voksne skal ha profesjonsfaglig digital kompetanse og jobbe pedagogisk med dokumentasjon, teknologi skaper nye muligheter og gjør arbeidet enklere. 


Stine Liv Johansen er universitetslektor ved Aarhus Universitet. Hun forsker på samspillet mellom medier, teknologi og hverdagslivets praksis, med særlig fokus på lek. Hun på peket også barnas språkbruk rundt nettbrett bruk, da hun foreleste på Barnehagekonferansen i Bergen i februar 2015. Hennes konklusjon var som vi også har sett innledningsvis i

Digitale aktiviteter i Neskollen barnehage

I Neskollen Melkevegen barnehage startet to avdelinger opp med prosjektet Digital praksis i barnehagen og etter hvert som vi har fått kjøpt inn mer utstyr har de andre avdelingene også kommet til. Den første tiden har blitt brukt til å bli kjent med IPAD og ulike apper. Noen avdelinger har kommet lenger enn andre men felles for alle er at vi er på uforskerstadiet der vi prøver nye ting sammen med barna. Selv om prosjektet digital praksis i barnehagen snart er over er vi i full gang med å videreutvikle oss og kommer til å ha stor fokus på dette videre framover.

Prosjekleder: Region Romerike og Vest er i avsluttningen på sitt prosjekt, men det pedagogiske arbeidet og deling på vår felles blogg fortsetter. 

Her er noe av det vi driver med i barnehagen:

IKT-samlinger: En gang i måneden har vi IKT-samlinger for personalet der det rullerer hvem som er med. På disse samlingene har deler vi erfaringer med hverandre og inspirerer hverandre til videre arbeid.

Bilder: Barna har selv tatt bilder med IPAD og digitalkamera både i barnehagen og på tur. Barna er veldig opptatt av bilde og det var derfor naturlig å jobbe videre med det.. Noen avdelinger har brukt bildene til collager og noen har laget slideshow med musikk.

Photo boot: Barna har tatt bilder av seg selv, andre barn og natur som de har brukt de ulike funksjonene i programmet til å lage morsomme effekter ved kaleidoskop, speiling, virvel, strekk, varmekamera m.m. Dette har vært mye brukt på de fleste avdelinger og er noe mange barn har hatt mye moro med. Foreldre har også fortalt om barn som har hentet mor/far sin IPAD hjemme og lært dette bort til mor/far.

Lydapper: De minste avdelingene har brukt disse appene mye med de minste med bilder og lyd. På 3-4 års avdeling har vi ofte brukt bare lyden og latt barna gjette hva det er for så å vise bildet etterpå så de kan se om de har gjettet riktig.

Puslespill: Mange barn er veldig glad i puslespill. Flere avdelinger har nå også brukt dette på IPAD. Da er det gjerne flere barn som sitter og samarbeider.

Tegneapper: Tegning er morsomt også på IPAD. Mange liker godt å bruke sterke farger og det å kunne viske bort og starte på nytt.

Garageband: Denne appen brukes på flere avdelinger og barna koser seg med å prøve ut forskjellige instrumenter og høre på de ulike lydene de lager.

Mattespill: Særlig de eldste barna i barnehagen har blitt kjent med ulike matteapper.

Spotify: Brukes til å høre musikk, både med barn i gruppe og i større sammenhenger som disco på allrommet.

Youtube: Se på videosnutter/musikkvideoer sammen med barna.

Filmer: 5-6 årsgruppene i barnehagen har laget små animasjonsfilmer. I den ene filmen har de tatt bilder underveis når de har bygget et klossetårn og satt bildene sammen til en film etterpå.

Internettsøk: Barna er nysgjerrige. Ved å ha IPAD lettere tilgjengelig har vi også fått et nytt verktøy til å finne ut ting barna lurer. Det kan være alt ifra å se på bilder av ting de ikke vet hvordan ser ut eller å finne mer informasjon om det de lurer på.

Språkapper: Brukes i mindre språkgrupper til barn som trenger ekstra hjelp og støtte i språkutviklingen og i barnegruppen generelt.

Spillapper: I tillegg har noen avdelinger brukt noe spill som Angry Birds, Cut the rope m.m.

I tillegg brukes IPAD, digitalkamera og pc til å dokumentere hverdagen vår, både i form av utskrifter på veggene på avdelingen.

Dokumentasjon i barnehagen, en enklere hverdag med nettbrett

Alle barnehager skal dokumentere, det er en del av vår pedagogiske praksis. Se barnehagebloggen til Myrertoppen barnehage. Vi skal vise innhold, trivsel og faglighet. Det dokumenteres mye, så det er viktig at vi reflekterer over hva, hvordan og hvorfor vi dokumenterer det vi gjør. Vi skal ha fokus på pedagogisk dokumentasjon, hvordan dokumentasjonen brukes på en faglig måte i videre arbeid, med barna, foreldrene, personalet. Dokumentasjonen på denne bloggen er del av prosjektet Digital praksis i Norlandia barnehagene, se introduksjonsfilm. 

Evaluering, vurdering og refleksjon. I dette arbeidet er digitale verktøy absolutt en nødvendighet, nettbrett har vist seg særdeles nyttig da vi kan både dokumentere underveis, lage presentasjonene av dokumentasjonene, la barna slippe til å delta i produksjonen av dokumentasjon, de digitale arbeidene de produserer (animasjon, film, bøker, foto, tegninger etc.) er dokumentasjon i seg selv og i distribusjonen av dokumentasjon.

Med fokus på kreativitet, formidling og skaperglede og med etikk, personvern, definisjonsmakt i tankene har vi utrolig flotte muligheter.

Bildebruk og kommunikasjon i sosiale medier 

Vi liker fremdeles PC og andre digital verktøy, se animasjon i barnehagen 

AppTips veiledningsfilm Pic Collage (passord)