Vente på tur, ansvarsfordeling mellom to-treåringer

Her er tre to-treåringer som bruker sound touch. Det ene barnet tar ansvar slik at alle får delta, hver sin tur til å trykke og teste ut. Alle venter til det er deres tur før de trykker!

Student- opplegg i Bjørneborgen barnehage

Studenten på Linerla hadde et opplegg rundt bruken av digitale medier.
Først hadde han barna med på Togrommet der de spilte Bukkene bruse ved hjelp av musikkinstrumenter. Her fikk barna selv velge hvilken lyd bukkene og trollet skulle ha.

Noen dager senere samlet han de samme barna, og så fikk de gjennomføre Bukkene bruse, men denne gangen på data. Det som han oppdaget var at barna var roligere når de brukte datamaskinen, de snakket bedre sammen, de samarbeidet bedre og de var roligere.

Konklusjonen rundt dette opplegget var at ved bruk av digitale hjelpemidler så fikk barna et bedre utbytte av det de holdt på med, de var roligere og de syntes selv at det var et morsommere opplegg.

Lek og moro- film i Sørumsand barnehage

Barnas kreative uttrykk gir verdi både for barna selv og i dokumentasjon-og refleksjonsarbeidet

På avdeling Veslefrikk (0-3 år) har vi i snart 8 måneder laget digitale ukesrapporter som foreldrene får flere ganger i måneden. Vi begynte så smått med ulike trailer funksjoner som illustrerte forskjellige situasjoner på avdelingen vår, og har gått videre til filmer som dokumenterer litt av alt som skjer på avdelingen vår. Filmene er forskjllige fra gang til gang, og både barn og voksne er med på å filme. På bildet ser dere et klipp fra en film som barna laget om en gutt som likte å henge fra taket. Her spilte barna inn ulike versjoner, og en hadde lydfil hvor barna fortalte hva som skjedde, mens en annen hadde mange morsomme lyder.

 På fredager ser vi på filmene våre på storskjerm og snakker om alt det fine som har skjedd denne uken. Vi er alle eninge om at film gjør at vi blir flinkere til å oppdage flere av de magiske øyeblikkene som skjer hos oss hver dag, og det viser barn og voksne hvor fint vi har det og hvor mye fantastisk som skjer.

Eventyret om de tre bukkene Bruse

I Mogreina barnehage er Appen med eventyret om Bukkene Bruse den mest populære appen akkurat nå. Den har noen interaktive elementer og barnet får dra bukkene videre inn i fortellingen. Dette er en app som også egner seg å vise med prosjektor på lerret eller vegg, men vær oppmerksom på at det kan bli i overkant for de yngste om man tar det opp i storformat da trollet dekker hele iPadskjermen. 

Den spilles av barn i alle aldre. Det er like gøy hver gang bukkene promper og stor stas når den store bukken vinner over trollet! Når barna på denne avdelingen spør etter iPad så er det «Bukkene Bruse» de først og fremst vil se på.

 Se annet innlegg om De tre bukkene Bruse 

Mer om appen HER

Magisk øyeblikk fra barnehagen

«Jeg hadde med meg ei jente på 4,5år og hennes lillesøster på ca.1,5 år inn på språkrommet for å jobbe med iPad. Vi hadde på forhånd snakket om at vi skulle ta frem Appen «Sound touch. Vi satte i gang og begge barna fikk trykke for å se hva som skjedde. Vi hadde på både tekst og lyd på bildene. Det eldste barnet var godt kjent med denne Appen på forhånd og ville veldig gjerne vise sin lillesøster hvordan den fungerte. Lillesøster ville gjerne klare selv… Etter en del utforsking, samt øvelse i å bytte på å spille, begynner den eldste jenta å bli veldig oppmerksom på hva som skjer med  lillesøster, for hver gang hun trykker på et gjentar hun det iPaden sier: 

Trykker – «GRIS»….Trykker – «GRIS»….Trykker – «GRIS»…. Dette skjer gjentatte ganger. Storesøster sitter nå å observerer og er ikke lenger opptatt av å spille selv. Det går litt tid og jeg ser at hun tenker…Så sier hun…»Men Lena, SE! Hun (Lillesøster) lærer jo faktisk AV iPaden!!! Hun sier det samme som den…»  

Romsaas barnehage er i gang med prosjektet "Her er jeg, hvem er du?"

Vi i Romsaas bhg, avdeling 0-3 år, ønsker å starte opp med et prosjekt knyttet til barnas identitet. Prosjektet heter Her er jeg, hvem er du?, og baserer seg på at barna og foreldrene skal ta med noen ting til barnehagen som kan være med på å beskrive deres identitet. Dette vil også gjøre at vi andre blir bedre kjent med barna.

Disse tingene skal legges i en koffert, kalt identitetskofferten, som barnet får med seg hjem.

Bakgrunn

Identitet kan forstås som personlighet, den man er, selvbilde og selvoppfatning. I Rammeplan står det at vi skal bidra til å gi barnet en positiv selvoppfatning. Dette er noe vi ønsker å bidra til med dette prosjektet, samt at barna skal se at vi alle er forskjellige, og at vi har ulike interesser og positive sider ved oss selv.

Tanken bak dette prøveprosjektet er at dette er noe vi kan gjøre i september hvert år fremover. Vår identitet er noe som forandrer seg i samhandling med andre mennesker, og er derfor en kontinuerlig prosess livet igjennom (Temahefte om språklig og kulturelt mangfold).

Vi mener derfor at det ikke gjør noe om barna er med på dette flere ganger. Det er ikke alltid like lett for oss voksne å vite hva som er barnets opplevelse av seg selv og sin identitet. De største barna kan delta i utvelgelsen av ting som skal i kofferten, mens de minste barna kanskje trenger litt hjelp fra sine foreldre.

Forslag fra prosjektleder:

Dokumentasjon:

Underveis dokumentasjonen, bilder/film kan settes inn i apper som Book Creator eller iMovie, da kan personalet bygge oppp en liten fortelling over progresjonen i prosjektet. Bildene kan legges i mapper på bilderullen på iPaden og hentes derfra når dokumentasjonen skal brukes videre, se pedagogisk dokumentasjon. 

Kreativ bruk:

Barna kan lage sin egen bok, "Min bok". Barna kan ta bilde av det de har med seg. I samtale og med hjelp fra de voksne kan dere skrive ned noen av barnas synspynkter og tanker om tematikken i prosjektet. Det kan også settes inn fortellinger fra samspillet, praksisfortellinger rundt enkeltbarns interesser og hva de liker. NB: vi deler ikke alt. Husk personven og barnas integritet. Les: Etikk og personvern.

 

Illustrasjonsfilm til prosjekt Her er jeg, hvem er du? from Norlandia Barnehagene on Vimeo.

Se også Prosjekt om Kroppen min i Ulven barnehage

Pedagogisk dokumentasjon:

Underveis dokumentasjonen benyttes i refleksjons- og evalueringsarbeidet. Dokumentasjonen blir pedagogisk når den benyttes inn i pedagogiske prosesser med barna og personalet. 

Bruk dokumentasjonen sammen med barna underveis, i samlingsstunder etc, på foreldremøte og i evalueringsarbeidet innad i perosnalgruppa. 

Digitale verktøy kan bidra til å trekke prosjektet videre, f.eks ved å skape egne hvem er jeg bøker i Book Creator som kan printes ut i PDF filer så kan barnet så eget eksemplar. Det kan også sendes på epost til foreldrene.

Se veiledningsvideo Apptips: Book Creator og AppTips iMovie. Passordbeskyttet, til bruk i prosjektbarnehagene.

Når blir dokumentasjonen pedagogisk dokumentasjon?- Når dokumentasjonen løftes fram og blir gjort til gjenstand for dialog og refleksjon omkring barns læringsprosesser.
- Når dokumentasjonen gjøres til gjenstand for dialog og refleksjon i personalgruppa og i barnegruppa.
- Når man aktivt bruker dokumentasjonen som samles til å videreutvikle den pedagogiske prosessen.

Les mer inngående om pedagogisk dokumentasjon på bloggen til Ann-Hege Lorvik Waterhouse førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, se HER

Spill og sosial kompetanse

To gutter fikk i dag på morgenkvisten anledning til å spille litt Angry Birds på en touch pc vi har stående i barnehagen.
De siktet inn fuglene og traff griser en etter en. Dette er et populært spill, og det var tydelig at barna kjente det veldig godt fra før. Barna satt og beregnet vinkler for å treffe målet og gjentok og gjentok til de traff målet.
Det var en god trenging på turtaking, da de satt å spilte annen hver gang.

Verden, mine fargerike venner del to

Etter flere uker med arbeid om verden fikk vi veldig lyst til å besøke noen land i Afrika. Vi ble jo litt kjent med verden og vi fikk jo vite at Afrika ikke er et land, men en kontinent så da tok vi frem kartet og så litt på Afrika og hvilket land som lå i Afrika.


En gutt på 5 forteller om Ghana : ” Jeg kjenner noen som har vært i Ghana. Der finnes det mange ville dyr. Skolene i Ghana og barnehagene der er ikke som Norge, men de er litt heldigere enn oss fordi de har mange dyr. I Norge har vi ikke så mange ville dyr, men vi har noen dyr”


Vi fikk veldig lyst til å besøke Ghana, se litt på skolene og barnehagene i Ghana og også dyrene der. Først så vi på noen korte YouTube videoer og senere fikk vi lyst til å besøke Ghana. Men hvordan kunne vi gjøre det så fort? Kunne vi ta fly fra barnehagen? Rekker vi å gjøre det nå? Nei svarte de aller fleste…. Men vi kan ved hjelp av iPaden bruke noe som heter Google street view og besøke et sted i Ghana! Vi fant frem en lokal skoleadresse og klikka oss inn for å se der.. Vi fikk se litt på skolene og ved hjelp av google maps fikk vi også se hvordan det er å se land fra langt avstand. Det var gøy og ikke minst veldig interessant!

Turtaging med Se og Si

To gutter på tre år utforsker Kari Grossman's Se og si ordbok. Begge er ivrige på å finne gjenstandene og trykke på dem. Etter en stund mestrer de og hjelpe hverandre å lete, men trykker hver sin gang. En flott øvelse i turtaking. Ansiktene lyste opp når de fikk de gode tilbakemeldingene. 

Hva skjer om vi trykker?

I dag prøvde vi appen LoopsequeKids. Det var en gutt og jente på to år som prøvde ut appen. De begynte og trykke på skjermen med en gang. Jeg viste litt hvordan den fungerte men ellers utforsket de selv. De samarbeidet godt i starten. Det som fenget mest var figurene som snurret rundt på den ytterste ringen. Etter en stund ble de litt uenig og jeg hjalp de igang med turtaking. Så gikk det fint igjen. 

Mitt inntrykk var at de i denne omgang var så interessert i selve "prosessen" å lage musikk men mest fascinert av lydene de forskjellige figurene laget + tasten i midten som lager barnelatter. 

Å bytte fra piano til "musikkmaskinen" var også gøy.

Spennende dyreapp

Vi sitter (jeg og tre barn) og prøver ut spill på iPad for første gang sammen. Vi starter med å se på ulike dyr og høre på dyrelyder. Det er tydelig at dette er kjent og fenger. Alle tre peker ivrig og forteller med det språket de har hva de ser og ser på meg for bekreftelse. En og en får de låne i paden og prøve seg frem ved å peke og trykke på de forskjellige tastene. De andre godtar å vente på tur. Jeg hjelper de litt på vei og passer på å engasjere alle når jeg ser at det klør litt ekstra i fingrene ved å stille de spørsmål.

Veldig spennende å se at gutt 2,5 som vanligvis er stille og rolig brukte språket sitt aktivt hele veien og klarte å engasjere de andre barna. 

Digitale byggeklosser, Elleville Elfrid

I dag formiddag så var det to barn som hadde lyst å pusle. Ei jente på 5 år og en gutt på 4 år, de synes det var spennende å se hva jeg holdt på med.

Vi utforsket memory, jiwsaw og Elleville Elfrid. Jenta som var med syntes dette var svært interessant og tok de aller fleste utfordringene med en gang. Det ene puslespillet på Elleville Frid syntes hun var litt vanskelig, men etter litt betekningstid så mestret hun dette spillet også svært bra. Gutten på 4 år synes det var interessant og observere i begynnelsen, men var veldig nygjerrig og observang på det som foregikk ved siden av han. Vi gikk videre på Elleville Elfrid og fant en spill her vi skulle bygge klosser. Dette syntes jenta på 5 år var vanskelig og måtte gå ut en tur på do. Da var det en gutt på 4 år som våknet opp og syntes det var svært spennende med iPadèn. Da jenta kom tilbake var det tydlig å se at han syntes det var hans tid nå. Han gikk gjennom alle de spillene som jenta på 5 år hadde gjort før han og hun satt og fulgte med på hva han gjorde. På denne måten kan vi se at barna lærer av hverandre og de blir flinkere til å kommunisere og de lærer seg å vente på tur.

«Nå er det din tur»

Er det noe særlig å holde på med iPad i barnehagen da? Blir ikke barna pasifisert nok som det er i løpet av en dag? Dette spørsmålet dukket opp da vi ble med i Pilotprosjektet. En rask forklaring om IKT i barnehagen, rammeplanen og det sosiale utjevningsmandatet gjorde at vi fort ble enige om hvorfor dette ville være et positivt tilskudd til hverdagen, i tillegg til lovnader om at poenget ikke er å sette ned barna alene for å spille angry birds sånn at «tante» kan drikke kaffen sin i fred.

iPaden gir for eksempel barna muligheten til å leke seg med, og lære seg matte på kreative og underholdende måter, det samme gjelder for bokstaver og språk. Dessuten er det fort gjort å glemme det sosiale aspektet i det hele. Barna sitter sammen 2-3-4 stk av gangen og spiller/leker seg med de forskjellige appene, i dette rommet får de mulighet til å øve seg på samarbeid, turtaking og konfliktløsning. Alle har egentlig lyst til å bruke den selv hele tiden, men de må dele. Sammen med en voksen kommer de frem til regler de synes er rettferdige. Man kan spille tre ganger før man bytter, noen spill kan alle trykke, noen apper er det bare de voksne som trykker. Stor stas er det også når man er ferdig og kan vise frem videoer, bilder eller lydklipp til de andre barna på avdelingen. «Se hva vi har laget!»

Dette «viet» eksisterer kanskje i utgangspunktet kun i iPad gruppa fordi disse barna har frem til nå vanligvis ikke lekt så mye sammen, men etter en liten gruppesesjon var de fullt opptatt med å leke ut det de hadde «appet»

Se og si på iPad

Vi starta igång appen ”Se og Si” och berättade om vad man skulle göra – ett spel där man ska hitta föremål i väldigt detaljerade bilder. Målet med spelet är att hitta alla objekt och till slut berömmas med ett konfettiregn på skärmen.

Barnen har aldrig prövat på just denna App men jag märkte fort att större delen av gruppen vet hur man förflyttar sig på skärmen och det såg väldigt enkelt ut för dem.

Med väldigt lite instruktioner var barnen i full gång och de upptäckte fort hur spelet fungerade och vad det gick ut på. Barnen satt fortfarande i ring uppslukade av aktiviteten, samarbetsvilliga och ivriga så det var många fingrar på skärmen. En pojke i gruppen var lite mer skeptiskt inställd än de andra barnen, han deltog inte lika mycket men han följde med på vad som hände i spelet.
Det var ju trots allt fullt av fingrar på iPaden när de skulle hjälpas åt att finna föremålen på bilden.
Tempot barnen höll var nästan som om någon tog tid på vem som kunde göra det fortast, men det var förvånansvärt lugnt och stilla på rummet. När konfettiregnet kom på skärmen så var målet uppnått, barnen hade hittat alla föremål på bilden.


Silje frågade med lugn stämma om den lite deltagande pojken kunde stänga av spelet och det klarade han med lite hjälp. Hon ber därefter en flicka i gruppen att öppna kameran på IPaden, flickan scrollar fort genom skärmen, finner kameraikonen och pekar.
För att få alla barnen involverade i aktiviteten så ger hon dem i uppgift att ta kort av varandra med IPaden. Barnen var helt eniga om att turas om med att ta kort. En av flickorna är väldigt noga med att det tas endast ett kort medan pojken på tur efter trycker flera gånger men alla barnen klarar av att ta kort av varandra och de vet vilka knappar som ska användas för att det ska bli ett resultat.
När alla barnen var färdiga med att pröva kameran så visade Silje fram det fina resultatet.
Silje öppnade Photobooth, en kamera med lite fler funktioner, barnen visste direkt att det var den kameran som kunde göra roliga bilder. Efter en stund avslutar Silje dagens Ipad-aktivitet helt naturligt och barnen går ut på avdelningen for att fortsätta med leken de höll på med.

Närvarande: Pilotansvarlig Silje, projektdeltagare Carolyn, 2 flickor och 2 pojkar på 5 år.

Da vi startet opp så vi  så fick vi barnens glada uppmärksamhet. Genast så kom det fram två barn och frågade om de fick använda den för att spela spel.
Det var ett tydligt tecken på att barnen hade sett eller använt en sådan förr.

Silje tog med en grupp på fyra barn, två flickor och två pojkar på fem år, in på ett av de små rummen på avdelningen så att dem kunde få sitta där ostört.

Man såg att barnen var förväntansfulla och ivriga men de satte sig fint på golvet i ring runt Silje.
Hon inledde samtalen med att fråga om barnen kom ihåg att de fick en Ipad före jul som de fått använda vid vissa tidspunkter för att bekanta sig med den och alla instämde glatt och uttryckte sina meningar om vilka spela de helst skulle vilja spela.
Silje berättade att självklart är det kul med spel, men att en iPad kan brukes till så mycket mer än bara spel och att idag ska vi få pröva något nytt.

Vi tester ut apper

Say it, Zoe

Sound touch

Confetti

Playing Carl

Siden dette var første gangen så fikk ei jente på 4,5år og ei jente på 3år være med en liten tur for å se på noen av appene.

Barna ble med en gang fokusert på iPaden, de trengte en kort presentasjon fra min side, så var de i gang. De skjønte straks det her med å vente på tur og det var ingen krangling om hvem som skulle spille.

En meget koslig avveksling fra hverdagen. Det ble en læringsprosess for begge barna, de samarbeidet, det største barnet lærte den minste barnet om farger etc.

Vi utforsker appen Playing Carl med toåringene

En gutt på to år og to jenter på to år deltar.  Barna setter seg ved et bord og en iPad. Oi, se! sier den voksne. Barna flirer. Skal du prøve? sier den voksne. 

NEI! Sier den ene barna og viser skepsis til det som skjer foran henne. Men alle barna flirer og synes det er morsomt. 

Hva er det som skjer? sier den voksne. Barna forsetter å flire. Hva er det han sier? Kan du trykke på den også? Sier den voksne, mens barna forsetter å utfordre iPaden. Barna viser tydelig interesse for hva som skjer, det kommer ett barn til som gjerne vil prøve. Den ene jenta synes det er nok og observere og synes det er greit, men har ingen interesse av å prøve selv i denne omgan.

Sound touch med toåringer i Tre Troll barnehage, Fjellhamar

Praksisfortelling pilotansvarlig Trollungene 

Da jeg kom inn på avdelingen med avdelingens nye ipad mini kom flere barn bort til meg og ville se på den. Jeg viste den frem og sa at to barn skulle få lov å bli meg inn på sanserommet for å prøve iPaden. Jeg tok med meg gutt 2 år og jente 21 mnd. Vi satte oss ned på den lave sofaen med gutt 2 på fanget og jente 20 mnd ved siden av meg med iPaden mellom oss. Gutt 2 år trykket med en gang på ikonet på LoopsequeKids og lo frydfult når det kom morsomme lyder. Jente 21 mnd prøvde å trykke men var mer forsiktig men lo også. Etter hvert trykket begge to samtidig.

Når de hadde prøvd en stund lukket jeg appen og åpnet en ny som heter Sound Touch. Jeg åpnet siden med dyr på, gutt 2 år oppdaget bilde av tog og trykket på den og sa ”toget toget og lo. Dette var en side med div. fremkomstmidler. Han trykket veldig raskt på neste ikon med en bil og neste med fly og han visste hvordan man trykket for å komme tilbake. Jente 21 mnd som er ei aktiv jente som ble sittende å se på istedenfor å delta . Jeg sa til gutt 2 år at nå er det jente 21 mnd sin tur og måtte styre det litt slik at hun også skulle få prøve seg. Gutt 2 år oppdaget musikkinstrumentene og trykket på de . Jeg forsøkte å åpne nye ikoner med dyr –fugler men det var enten ikonet med fremkomstmidler eller instrumentene de valgte. Da vi hadde sittet i ca 15-20 min sa jeg at nå skal vi avslutte.


Det ble en spennede observasjon av hvordan disse barna skiftete roller ifht det daglige i barnhagen. Det ene barnet er mer forsiktig og observerende enn det andre barnet og dette ble omvendt i møtet med iPaden.

Jeg vet at det ene barnet har noe erfaring i å bruke ipad noe som kom tydelig frem i det første møtet med IPad i barnhagen.

Furulund barnehage i Lillestrøm, femåringer

Vi sitter på et grupperom, fem femåringer og en voksen sammen med dem. Prosjektleder sitter og observerer og noterer underveis. En iPad ligger på gulvet når barna kommer inn, de svinser litt rundt og samler inn noen matfigurer i filt. De blir oppmerksomme på iPaden.

”Hvis den ligger der så kan vi gjøre noe med den” konkluderer ett av barna, det har hun rett i.

”Det er sånn, lage TV”, sier en annen. Den tredje sier: ”Kanskje det, men sånn der er jeg skikkelig god på”. Hun starter opp appen Cut the rope.

En av jentene spiller litt, så hun: ”jeg var god”. En annen: ”kan jeg prøve”.

En av jentene sier: ”du kan spille så mange du vil, så kan vi spille så mange vi vil”.

”Hva skal jeg trykke på? Hva med det, kanskje det er en tegne ting?”

De fem jentene diskuterer og avklarer, de er noe usikre på rekkefølgen i hvem sin tur det skal være etter den første. Etter hvert har de tilsynelatende funnet en ordning. Når en av jentene åpner en app så sier hun til den voksne: ”Har dere bare kommet til den ene banen? Jeg er god altså, skal jeg hjelpe deg å komme til den andre?”

”Nå skal vi prøve noe kult, jeg klarte det. Jeg sa jo at jeg kunne hjelpe deg med den andre banen”.

En av barna starter å synge: ”Han er suveren, bil nummer en”, de andre stemmer i…..”på racerbanen vet du vel”…..”Rory”…..

”Ja, jeg klarte det igjen.”

Barna er engasjert, de spør, de hjelper, de bidrar og av og til er de litt utålmodige.

I denne situasjonen valgte vi å legge iPaden frem og se hva som skjedde, se hvordan det fant ut av det og dannet turordning. Avhengig av hvilke barn, antall barn og andre faktorer kan det også være hensiktsmessig at den voksne tidlig definerer rekkefølgen.

Barna utforsker og de ler, de ler særlig godt når de finner et bilde av den voksne, et bilde som viser den voksne i rare filtre i appen Photoboot. Den voksne har tatt skjermbilde (trykk inn hjem og av knappen samtidig, bildet legger seg i iPadens fotoalbum) mens hun så seg selv i alle ni fvariantene av filtre i Photobooth. Ungene synes det er et usedvanlig gøyalt bilde.

”Kan vi ta et bilde?”

Etter kort tid er barna allerede merkbart bedre på å respektere at den som har iPaden er den som skal ta på skjermen og utføre, de har selv justert seg og sitter og kommer med innspill uten å ta på skjermen. Innimellom er det noe utålmodighet hos et par av dem, men vi voksne kommer med innspill at om man kan hjelpe om den som spiller ønsker hjelp. Og at for noen er dette første gang og da må man få prøve på egenhånd.

En av dem starter opp Math Bingo, barnets navn skrives inn og hun velger en figur som kobles til navnet.

Ulike pluss oppgaver kommer opp, barna spør hverandre, den voksne og teller på fingre.

Fire + en, barna teller til fire på en hånd. En annen hjelper til når det blir feil, bidrar med en finger og oppmuntrer den første til å prøve igjen. Du hadde rett siter jenta som fikk hjelp. De var hjelpsomme og støttende. ”Du kan låne noen hender!”

De bruker hverandre og den voksne sine hender og kommer frem til mange svar. Oppgaven syv +syv kommer opp, den er litt vanskelig. Barnet bruker flere hender, teller fra en til syv og skal så starte på de neste to hendene. Hun starter forfra, en to….nei, så tar hun seg inn i det igjen. Ser på de første syv fingrene hun telte, hopper så over på de neste og starter åtte, vi, osv opp til 14

Etter en stund åpnes en annen app, Toontastic. De titter litt rundt i den men vi velger å gå ut derfra igjen da det kommer opp at de ønsker å lage julekort å sende til nissen. Den voksne spør om de trur nissen har mail. Barna mener at de kan prøve å sende.