Når vi tar i bruk teknologi i barnehagen så handler det om pedagogikk, og pedagogiske kontekster. Digitale verktøy kan handler om sosial utjevning, både de som ikke har og de som har. De som har tilgang hjemme kan dra nytte av å møte teknologi i barnehagen. De kan skape og erfare teknologi som verktøy, spille spill i sosiale settinger som fordrer sosialt samspill det er ikke dermed sagt at de gjør det hverken daglig eller ukentlig.
Barna er i barnehagen over tid, lang tid. Vi rekker å gjøre mye gøy, og det digitale er en liten men viktig del av den store helheten da vi også ser at det kan ha ekstraordinær verdi for enkelte. Vi får henvendelser fra foreldre, foreldre som har store utfordringer på hjemmebane. Foreldre som har gitt fra seg kontrollen over teknologibruken til treåringen, for ellers blir det så dårlig stemning
(mer om uhensiktsmessig bruk, av iPad). I barnehagen berører vi alle sider av ett barns liv. Ulike pedagogiske tilnærminger, ernæring, utvikling, vennskap, familieforhold, leggerutiner, kriser og vaner. Vi kan førstehjelp, vi kan lek, vi kan uteliv, vi kan spesialpedagogikk og kosthold.
Skal vi virkelig ikke ha noe kunnskap, innsikt og kompetanse om digitale verktøy? Skal vi virkelig lukke øynene og late som det ikke eksisterer? Barnehageansatte må stå i lærende prosesser hele tiden, vi må utvikle oss med barna og samfunnet.
Barna vokser opp her og nå, vi ser lek som er direkte påvirket av inntrykk fra media. Hva da med den ene av de seks femåringene, den ene som ikke har de samme referansene. Hadde det vært Hakkebakkeskogen hadde vi lest fortellingen, så alle kjente til den. Selvsagt skaper vi egne felles referanser i barnehagen, vår egen sfære men vi påvirkes av samfunnet rundt oss, det er den verden vi lever i.
Da boktrykkerkunsten kom, var det samme argumenter som brukes om teknologi i dag. Mens mange av de som er forkjempere for at teknologi ikke skal være tilstede, omfavner boken. Vi omfavner boken vi også, men vi har også mulighet til å se den på stort lerret i flotte farger så alle får se samtidig. De mest urolige barna får se umiddelbart, mens av og til når det spilles så kan de mest urolige barna orke å vente på tur for det er jo så gøy det som ventes på. Barna får erfaringer. Erfaringer både om seg selv, som kan gi overføringsverdi og det skapers erfaringer i gruppa. Erfaringer rundt dette barnet som aldri sitter i ro, alltid avbryter lesing og mener at deling er oppskrytt. De andre barna ser dette baret i nytt lys, det har betydning og verdi.
Vi finner larver i barnehagen, barna inspireres, varierte inntrykk bidrar til mangfoldige uttrykk
Respekt og refleksjon
Vi skal ikke overkjøre dagens barn med vår egen barndom p.g.a egne nostalgiske inntrykk og dermed marginalisere deres inntrykk. Vi skal hjelpe dem til å skape varierte uttrykk, bruke teknologien hensiktsmessig og utøve variasjon, åpenhet og nysgjerrighet. Elementer fra vår egen barndom kan være elementer i dette arbeide, men ikke dominere slik at barnas egen barndom og deler av deres egen kultur blir undertrykket.
Relasjoner er noe av det viktigste vi holder på med i barnehagen, jeg tør påstå at i min praksis kjenner jeg og mine kolleger de barna vi jobber med. Det kan være mange barn, men vi organiserer oss slik at det er de samme voksne som har oversikt over en gitt gruppe barn over tid. Det må til for å kunne oppdage nyanser og endringer i barnets hverdag og utvikling. Enten det handler om trivsel, vennskap, lek, læring eller hjemmeforhold. Det er i dette handlingsrommet jeg har erfart at også digitale verktøy kan ha verdi, i tillegg til mange andre elementer som har plass i barnehagen i løpet av den tiden barna går der.
Hvert år forholder jeg meg til noen nye barn, og mange av de jeg kjenner fra før. Gruppedynamikken endres, noen mestrer nye ting og det dukker opp nye utfordringer. Vi voksne må stadig justere tilnærmingen vår til disse barna, samtidig holder vi fast på elementer vi mener er viktig.
Over flere år nå har jeg brukt digitale verktøy som et ledd i min praksis med barnehagebarn. Det er ett element av mange. Ofte med fokus på barnas egne fortellinger og våre felles fortellinger i refleksjonsarbeidet.
Det vil si at jeg har en del konkrete praksiserfaringer med barn. Jeg har relasjon til hele grupper av barn, år etter år med et mangfold av individer med ulike preferanser, evner og utfordringer. I min profesjonsutøvelse som barnehageansatt er evaluering og refleksjon to viktige faktorer, dette jobbes med daglig, ukentlig og månedlig blant alle barnehageansatte. Vi jobber tett på barn, foreldre og kolleger.
Opplevelser, lek og samspill
Vi opplever fine ting på tur, lager kongledyr, leker og har det gøy. Tar bilder av kongledyra og lager fortellinger av dem når vi er tilbake i barnehagen vi snakker om turen. Vi fotograferer ett tre gjennom hele året og sammenligner bildene fra de fire årstidene. Vi tar
bilder av blader mens vi er på tur,
vi bruker bildene vi har tatt. Vi ser på endringer i naturen, høstløv er vakkert. Mange farger, vi tar på bladene, kjenner på strukturene, ser på mønstre. Bladene er så flotte, vi må ta mange med tilbake i barnehagen. Sammen ser vi på dem, sorterer, snakker sammen om turen og de ulike bladene, hvilke trær er de fra? Vi bruker bøker og vi bruker internett, vi finner ut mer om bladene våre. Barna elsker å sorterer etter farge og form.
Bildene bruker vi til å skape med og til å reflektere rundt. Refleksjon er viktig i barnehagen, for barn og voksne. Det ender ofte litt filosofisk. Vi maler på dem, vi lager trykk av bladene og de tegner trær og blader i alle farger og former. Ett barn har lyst til å lage bok av bladene hun har fotografert og redigert, hun bruker nettbrett og appen Book Creator. Barnet henter inn bildene sine, ser stolt på resultatet. Blir så oppmerksom på noen duplofigurer som ligger rett ved. Hun starter og lage en liten fortelling. Tar noen bilder, lager fortellerstemme og tar opp det hun sier. Noen barn kommer inn i rommet, de ser på. Hun viser dem fortellingen sin. Så legger hun vekk nettbrettet og leken er i gang. De leker fortellingen hennes.
Fra konsument til produsent
Noen av barna driver med fotografi og redigering av bilder, de redigerte bildene skaper interesse. De har endret farger, de har lagt på effekter, bladene ser ut som tegneserier. Barna finner frem plastdyr, de tar så bilder av dem. Lager fortellinger, nå er barna ”tegneserieskapere”. De blir så flotte, barna er så stolte. De voksne skaffer fotopapir og konvolutter, vi printer ut. Resultatet er fantastisk. De blir en del av årets salgsutstilling på
FN café hvor vi samler inn penger til Plan International.
Høstbladene er også en del av utstillingen, malerier og trykk. Det er en fantastisk dag for barn, ansatte og voksne. Barna selger inngangsbilletter, de har vi laget på datamaskin. De håndterer penger og deler ut billetter. I forberedelsene til utstillingen lekte og leste vi, vi var på tur, vi samlet inn naturmateriale, vi fotograferte elementer og opplevelser, vi snakket sammen og reflektere, vi fant nye ting vi kunne lage, vi planla utstilling, vi gjennomførte og presenterte innhold for foreldre. Barna og vi voksne.
Barnehagen skal dokumentere innhold, vi skal invitere foreldrene inn i hva vi gjør og vi skal ta barnas interesser på alvor. Vi skal også speile samfunnet vi lever i, den verden barna vokser opp er her og nå, teknologi er her og nå og vi kan bruke det pedagogisk. Vi kan være kreative.
Pedagogiske prosesser
Enkelte barn mener at deling er oppskrytt, enkelte voksne også, men nå handler det om barn. Plutselig ser jeg at ett barn deler. Ett barn som har noen utfordringer, og sosiale relasjoner er en av dem. Ofte henger en del utfordringer sammen. Hun spiller nå på nettbrett, vi har vært ute, vi har kledd av oss og hun får sitte og spille. Ingen voksne har sagt noe, krevd noe eller styrt situasjonen. Barnet oppdaget ett yngre barn ved siden av, og at det yngre barnet er interessert i det hun hold på med. Hun deler, helt av seg selv. ”Vil du prøve”. Utfordringen nå er å ikke si noe, ikke røre situasjonen, bare observere. Ikke ”bruke” situasjonen til å rose barnet her og nå, men la den spille seg ut. Hun deler fordi hun mestrer, hun har kontroll, hun har oversikt. Hun er i en mestringskontekst. Det er hun ikke ofte med andre barn. Hun veileder og oppmuntrer underveis. Det var magisk. Slike magiske øyeblikk opplever vi fra tid til annen i barnehagen, men det var en stund mellom hver gang med dette barnet. Magi som dette kan komme både på tur, i garderoben, i skiløypa og på kjøkkenet. Det varierer fra barn til barn, alle skal være mestere. Alle skal bli sett og alle skal skinne.
Pedagogisk bruk av teknologi
For dette barnet var det et spill på nettbrett, for et annet barn er det origami eller tegning. For det første barnet er det en relevant erfaring, en erfaring vi deler med foreldrene og som vi henter frem og snakker om når andre ting er vanskelig. Det er ikke dermed sagt at teknologi er “redningen” for jenta, ei at det alltid er nettbrett vi tyr til i utfordringer. Det er ett av mange verktøy, som kan benyttes i mange situasjoner og vi som jobber i barnehagen kjenner barna vi jobber med og har nytte av å kjenne til så mange muligheter som mulig.
Dermed er vi bedre rustet til å møte barna i sine ulike behov, i ulike kontekster og med ulike verktøy og tilnærminger. De voksne i barnehagen skal være tilstede, vi skal vite hva som foregår og reflektere rundt hvorfor.
Det er ikke slik at det nødvendigvis er hensiktsmessigbruk fordi ett barn ser fornøyd ut når det spiller, vi må sørge for at ingen barn havner foran skjerm som resultat av at det ikke finner lek.
Ensomme barn slutter ikke å være ensomme fordi de tilsynelatende er deltagere foran en datamaskin, eller i sandkassa. Vi må være der, vi må kjenne til samspille vi må kjenne barna.
Mvh prosjektleder Cathrine Fragell Darre
(Innlegget er ett utdrag fra teksten "Definisjonsmakt- pressen, teknologi og pedagogikk". Teksten i sin opprinnelige form: Pedagogiskpraksis.no)
